Elavgiftkutt er sløsing uten virkning

Det er trist at Enova ikke klarer å gi ut pengene de har i rammen for å redusere folks strømregninger, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

I statsbudsjettet for 2022 lover regjeringen et kutt i elavgiften på 1,28 øre per kilowattime. Det er godt ment, men feil medisin. På mandag var det for eksempel over 100 øre differanse mellom laveste og høyeste strømpris gjennom døgnet i Sør-Norge, og kreftene i det gigantiske europeiske kraftmarkedet er så heftige at et drøyt øre i avgiftskutt ikke virker. Elavgiftskutt er sløsing uten virkning.

LES OGSÅ: Norge trenger et grønt taktskifte

Samtidig har vi Enova, en offentlig etat som har til oppgave å støtte energisparing i hus, som ikke klarer å dele ut pengene sine. Enova skal dele ut 300 millioner kroner årlig. I år blir det under halvparten. Samme i fjor. I Trondheim sitter altså denne etaten med hundrevis av millioner som faktisk kan gi varig hjelp i denne krisen, og får ikke scoret fra straffemerket. Enova er virkningsfulle tiltak som ikke blir brukt.

Monner ikke, virker ikke. For en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk på 16 000 kilowattimer vil det foreslåtte kuttet i elavgiften innebære en årlig lettelse på 250 kroner. Staten har selvsagt mange, langt bedre sosiale utjevningstiltak enn dette.

Skal man fjerne det underliggende problemet, at tilbudet av kraft ikke stiger nok til å møte økt etterspørsel, må man føre langsiktig og effektiv politikk. Men det betyr ikke politikk som trenger lang tid for å virke. Nå må vi satse kraftfullt og tørre å bruke både pisk og gulrot. Denne strømkrisen kan bli mye verre gjennom vinteren hvis et gassavhengig Europa opplever en veldig kald vinter.

Les også: Grønn verdiskaping bygger fremtidens næringsliv

Bruk smart, bygg mer og bygg fortere. Det behøver ikke være så vanskelig å løse kraftkrisen. Vi må bruke strømmen vår smart, vi må bygge mer kraft, og vi må bygge kraften raskere. I Tyskland kommer det en ny regjeringsplattform nå. Den satser massivt på vindkraft og pålegger alle nye bygninger å ha solceller. Over ti prosent av elektrisitetsbruken i Tyskland i 2020 kom fra solkraft. På den måten blir det mer kraft, og mindre forbruksøkning enn man ellers ville fått. Dette burde være lett å kopiere.

LES OGSÅ: Slik skal NTNU-styret spare nesten tre milliarder

I år hadde vi en av de beste norske somrene på lang tid med 20 prosent mer sol enn snittet de fem siste årene. Kombinert med høye strømpriser gjør det solcelleanlegg mer verdifullt enn noen gang. Gitt strømprisen de siste 30 dagene vil en gjennomsnittlig husholdning med solcellepanel på taket spare over 1 000 kroner i måneden eller nærmere 13 000 kroner i året. Dersom denne ukens strømpris fortsetter, vil dette tallet dobles. Det er summer som vil merkes på lommeboka.

Regjeringen må bruke Enova for å få fortgang i nye kraftprosjekter. Grønne energitiltak rettet mot husholdninger gir en unik kombinasjon av klimaeffekt og økonomisk stimulans. Enova støtter blant annet installasjon av solceller i bolighus som et tiltak for å få ned belastningen på strømnettet. De som investerer i solcellepanel hjemme, kan få tilbake inntil 26 250 kroner. Derfor er det trist at Enova ikke klarer å gi ut pengene de har i ramme for å redusere folks strømregninger. Hundrevis av millioner kroner som hadde vært sårt tiltrengt i enøk brenner inne i byråkratiet.

Ved utgangen av september hadde Enova støttet 961 solcelleanlegg i Norge. Det er en nedgang på 17 prosent fra 2020. Utviklingen i Enova-aktiviteten burde vært stikk motsatt: I 2022 burde Enova-utbetalingene være dobbelt av hva de er i dag. Enova burde tilføre én milliard i støtte, som ville gitt over ti milliarder i investeringer i energitiltak. Det kan politikerne få til ved å pålegge etaten å doble satsene på de støttetiltakene som i dag er godkjent, og utfordre Enova på å finne ytterligere utvidelser for å sikre at den type krise vi ser denne høsten ikke blir en varig virkelighet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå