Fagfellevurdering av leserinnlegg?

Hvorvidt noe er snobberi eller ikke, har vi ulikt funderte meninger om. Men svært sjelden lar akkurat dette seg definere av dem som sitter på toppen, skriver Kristin Melum Eide i et svar i debatten som opprinnelig handlet om Ola Borten Moe som ny statsråd.   Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Samtidig med mitt leserinnlegg i Adressa sist uke, hadde redaktør Skjalg Fjellheim en kommentar om samme tema: «Nedsnakkingen av Borten Moe synliggjør et snobberi». Ordbruken er så lik at en kunne tro vi var samsnakket.

Styreleder for Universitets- og høyskolerådet, Sunniva Whittaker, svarer på Fjellheims innlegg her, på mitt her, i to nær identiske innlegg. Det forklarer at store deler av hennes svar virker urelatert til mitt innlegg.

Mer graverende er denne passusen: «... innlegget i Adressa som gjengir påstander fra professor Kristin Melum Eide om at rektorer ved landets universitet rister på hodet over valget av Ola Borten Moe som statsråd for høyere utdanning og forskning.»

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Denne påstanden finnes ikke i mitt innlegg, som omtaler rektorer kun slik: «Rektorene Stølen og Olsen frykter tap av henholdsvis internasjonalt fokus og penger til fordeling, om man nå skal fø på Nesna»; påstander gjengitt fra Khrono her og her. Faktisk påstår jeg ingen hoderisting, unntatt som et sitat fra en tredjeperson, men se Hjelseths innlegg. Selv sier jeg i et senere intervju i Khrono: «dersom sektoren gir seg til å riste på hodet av en person ...» Dette er ingen påstand, men en vilkårssetning, med per definisjon uavklart sannhetsverdi. Som uansett ikke står i Adressa.

«[Det er] derfor forstemmende at feilaktige påstander om vår nye statsråd blir fremsatt og spredt videre,» sier Whittaker. Påstanden om hoderistende rektorer framsettes altså for første gang i hennes eget innlegg, og spres videre ved hvert klikk.

Whittaker sier: «Når et leserinnlegg/en politisk redaktør i sin kommentar gir en hel sektor med 40 000 ansatte en merkelapp som snobbete fordi noen få har diskutert vår nye statsråd på Facebook, ville han ikke bestått en fagfellevurdering ...» Dette har selvfølgelig ingen injurierende kraft overfor en politisk redaktør i en uavhengig avis. Verre er det når en sektorleder uttaler dette til en menig ansatt i samme sektor, en som etter en mannsalder i akademia har publikasjonskravet under huden, som selv har vært akademisk fagfelle nesten like lenge, og som derfor, som alle sine kolleger, vet nøyaktig hvilke publikasjonskanaler som krever hvilke kriterier møtt. Disse kanalene fastsettes årlig av nettopp Universitets- og høyskolerådet, via fagorganer. Som styreleder for dette rådet vet Whittaker åpenbart at avisinnlegg og lederkommentarer ikke underlegges fagfellevurdering. Altså er dette et retorisk grep mer enn en innvending. Mot Fjellheim og meg.

To ting som ville hindre en akademisk artikkel i å passere fagfellevurdering, er selvplagiering og unøyaktigheter i påstander en polemiserer mot.

Khrono sier lørdag at skepsisen i akademia mot vår nye minister allerede ser ut til å avta. Så kanskje har Whittaker og Fjellheim/jeg loddet stemningen i ulike populasjoner til ulik tid. Når hun snakker om «sektoren», snakker hun om «ledelsen ved institusjonene, og meg som styreleder for Universitets- og høgskolerådet som uttaler oss på vegne av sektoren.» Disse framstår i det daglige som fjernt fra meg og mine kolleger, der «sektoren» er de taleføre på vårt eget nivå.

Whittaker sier: «Jeg trenger selvsagt ikke å minne redaktøren/innsenderen av innlegg om at våre ansatte har ytringsfrihet selv om de er professorer» og «Jeg tror ikke redaktøren/leserbrevskribenten hadde foretrukket at vi satt stille i båten med bøyd hode.»

Hvordan Fjellheim stiller seg, vet jeg ikke, men selv kan jeg – som professor – underskrive på det. Jeg håper akademikere fortsetter å uttale seg friskt og ofte, og ikke går av veien for en overskrift som gjerne kan spissformulere en subjektiv oppfatning.

Hvorvidt noe er snobberi eller ikke, har vi ulikt funderte meninger om.

Men svært sjelden lar akkurat dette seg definere av dem som sitter på toppen.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå