Hva synes du egentlig om dette innlegget?

Innleggsforfatteren mener vi bruker ordet «å tenke» i tide og mest i utide.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Det er forstemmende å se hvordan mennesker helt har sluttet å «synes, «tro» eller «mene» noe, alle «tenker». Her er tre eksempler: Jeg tenker at dette er en god idé. Hva tenker du om de siste dagenes leteaksjon? I det videre arbeidet tenker jeg det er viktig å lytte til flertallet.

LES OGSÅ: Noen ord gjør vondt

I disse tre eksemplene kan (og bør!) tenke byttes ut med enten tro, mene eller synes, alt etter hvilken språklig nyanse senderen ønsker å uttrykke. Gjennom bruken av «å tenke» i nærmest alle sammenhenger, mister det norske språket sine iboende nyanser som uttrykkes gjennom å tro, mene eller synes noe.

Det er selvsagt betimelig å spørre hvor denne tenkingen kommer fra. Det mest nærliggende er å tro (ikke tenke!!) at fenomenet stammer fra det engelske «think». «Think» dekker i svært mange tilfeller de norske verbene tro, mene og synes. Men på norsk har vi altså egne verb for å uttrykke dette innholdet, og språket vårt blir fattigere dersom disse verbene forsvinner. For det er nemlig det de gjør til slutt.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Butikkene selger ikke lenger regnklær, men rains

Man kan også spørre seg om det oppfattes som mer kognitivt høyverdig å tenke enn å tro, mene eller synes. Ikke vet jeg. Et tredje moment er at ved å tenke om alt mulig, fritas man for ethvert ansvar for ytringens innhold. Når du mener, tror eller synes noe, tar du stilling til ytringens innhold og må stå for det.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Politikernes tåkeprat plager oss hver dag

I enkelte sammenhenger er det imidlertid på sin plass å tenke: Nå skal jeg sannelig tenke over om jeg skal sende dette innlegget eller ikke. Jeg skal virkelig tenke meg godt om, og håper at jeg en eller annen gang i morgen har tenkt meg ferdig!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå