På tide med yrkesskaderegler som ivaretar arbeidsfolk

LO i Trondheim og omegn vil være pådriver her for at arbeidsfolk som skades på jobb eller som utvikler yrkesrelatert sykdom, får det de har krav på av trygdeytelser og erstatning fra forsikringsselskapene.

Mang har sett tv-serien «Lykkeland». - Ap/Sp-regjeringa har i Hurdalsplattformen slått fast at «regjeringen vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.» LO i Trondheim og omegn vil være pådriver her for at arbeidsfolk som skades på jobb eller som utvikler yrkesrelatert sykdom, får det de har krav på av trygdeytelser og erstatning fra forsikringsselskapene, skriver Denstad.  Foto: Helge Skodvin

Saken oppdateres.

Mange så NRK-serien «Lykkeland» i 2018. Nasjonal kontroll ble sikra over petroleumsressursene – folkets eiendom. Flere hundre pioneroljearbeidere som ble syke og uføre av kjemikalier, oljedamp og gasser i arbeid med boring, vedlikehold og produksjon i et helsefarlig arbeidsmiljø fra slutten av 1970 åra fram til 1990 tallet, ble ikke nevnt i TV-serien.

LES OGSÅ: Vi ble pålagt en helserisiko

Mange er døde – i ung alder, ifølge «Pioneroljearbeiderne i Nordsjøen», utgitt i 2014 av Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.), og i «Pioneroljearbeiderne med ødelagt helse – og møtet med systemet, erstatninger, senskader og løsemiddelskader», utgitt i 2020 av Runar Nilsen og John-Peder Denstad.

Foruten ødelagt fysisk og psykisk helse er det ille den økonomiske kampen de har måtte ta i rettsapparat og oppimot systemet. Preget av sykdom gir mange opp i møte med forsikringsadvokater som er ute etter å avkorte lovfestede erstatningsutbetalinger. Denne baksida av oljemedaljen kom fram 11. mai i år da Stortinget behandlet innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen til representantforslag 150 S (2020–2021) om nødvendige endringer i yrkesskaderegelverket.

LO i Trondheim og omegn vil være pådriver for at arbeidsfolk som skades på jobb eller som utvikler yrkesrelatert sykdom, får det de har krav på av trygdeytelser og erstatning fra forsikringsselskapene, skriver John-Peder Denstad.  Foto: Håvard Jensen

LES OGSÅ: Oljearbeidere skal ha fått munnkurv – Ap krever svar

Vedtaket om at pioneroljearbeiderne skal gis oppreisning, er gledelig. Det ble mot stemmene til Høyre, Venstre og KrF bifalt med 55 mot 30 stemmer: «Stortinget ber regjeringen snarest nedsette en kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for «oljepionerene». Kommisjonen må sikre verifisering av omfang og skader samt en avgrensning av hva som skal omfattes av en kompensasjonsordning.

Kommisjonen sammensettes av uavhengige fageksperter samt representanter for berørte parter, herunder representanter for relevante arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og organisasjoner som representerer de arbeidsmiljøskadde «oljepionerene», blant annet Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.). Som følge av at «oljepionerene» er rammet av en urett langt tilbake i tid, haster det med å få avklart kompensasjonsordningen. Kommisjonen forutsettes å være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av desember 2022.» Kommisjonen hadde nylig sitt første møte.

29. juni 2001 oppnevnte Stoltenberg-regjeringa I Yrkesskadeutvalget. Basert på utvalgets anbefalinger i NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring om et bedre, mer oppdatert og helhetlig regelverk for yrkesskade, fremmet regjeringa Stoltenberg II 20. september 2013 forslag til ny arbeidsskadeforsikringslov, jf. Prop. 193 L (2012–2013). Denne trakk regjeringa Solberg i meld. St. 6 (2013–2014), med begrunnelsen: «Regjeringen vil foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen og de gjenstående elementene i en ny reform, og tar deretter sikte på å fremme forslag til reform på yrkesskadeområdet.» Den ble ikke fremmet. Høyreregjeringa konkluderte med at dagens yrkesskadeordning fungerer etter hensikten, og at de yrkesskadde får full erstatning innen rammene av dagens ordning, jf. dokument nr. 15:554 (2020–2021), besvart av arbeids- og sosialministeren 30. november 2020.

Høyreregjeringa ivaretok ikke arbeidsfolk. Det er uakseptabelt at de som rammes av yrkesskade og yrkessykdom, må forholde seg til en dobbeltbehandling i Nav og forsikringsselskapene. Det todelte klageløpet gir et komplisert og ressurskrevende system for den enkelte og for samfunnet. Ulike saksbehandlingsregler kan gi ulikt resultat. Derfor er det positivt at Stortinget 11. mai i år ba regjeringen i samråd med arbeidslivets parter om å legge frem forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene. Det er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeider. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.

Bevisbyrde har betydning for ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og utmåling i en yrkesskadesak. Mye tyder på at Høyesteretts innskrenkning i presumpsjonsregelen i 2012 er i strid med det samme regelverket som Nav-skandalen har sitt opphav i. Yrkeshygienikere og nevrologer har tatt større forbehold i yrkesskadeutredninger. Det er en dreining i at skadde selv må føre bevisbyrden for at de er blitt syke på jobb. De faller mellom stolene inn imot forsikringsordningene de trodde de har hatt, jf. Ot.prp. nr. 44 (1988-1989), p.t. 5.

Vi mener årsaksvilkåret i listeforskriftene skal omfattes av presumpsjonsregelen i §11, 2. ledd: «skade og sykdom som nevnt i første ledd bokstav b skal anses forårsaket i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfelle». Høyesteretts mindretall konkluderte slik.

Det er beklagelig at Høyre, Frp, KrF og Venstre, 11. mai i år med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt komitéinnstillingen om å be regjeringa fremme forslag om å endre folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven slik at Nav og forsikringsgiveren har bevisbyrden. Forsikringsbransjen advarte mot det, ved at det kan øke kostnadene. Men poenget er å sikre at de som har en lovbestemt rettighet, faktisk får den. Økte utgifter kan gi en positiv effekt, ved at det blir viktigere for arbeidskjøpere og forsikringsselskaper å styrke forebyggende HMS-arbeid.

Ap/Sp-regjeringa har i Hurdalsplattformen slått fast at «regjeringen vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.» LO i Trondheim og omegn vil være pådriver her for at arbeidsfolk som skades på jobb eller som utvikler yrkesrelatert sykdom, får det de har krav på av trygdeytelser og erstatning fra forsikringsselskapene.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå