Lag en plan for hva dere vil med Lade

Arnfinn Brechan  Foto: Trygve Ulriksen Skogseth

Saken oppdateres.

Trondheim er den eldste byen i Norge. Likevel er Lade som handelssted, kongsgård og jarlesete vesentlig eldre. Når kompisene Harald Hårfagre og Håkon Grjotgardson slo sine pjalter sammen i 870, var det knapt bebyggelse på sandbankene ved Nidelvens utløp. Da de bygde ut Lade til kongsgård, var det fra før omfattende landbruk, handelsvirksomhet og skipsindustri knyttet til området Hladir.

LES OGSÅ: Fikk ja til å bygge flere boligblokker på omstridt tomt

På Lade koblet de to Norges største hær og Norges største flåte sammen til en slagkraftig enhet. Det måtte til for å samle Norge til et rike. Vesentlige deler av Lade sin historie må likevel skrive seg tilbake til førhistorisk tid, lenge før Rikssamlingen, siden området lenge før Håløygjarlenes tid bar navnet Hladir. Og hvordan forholder vi oss til dette i dag?

Vi vet hvor Håløygjarlene dro for å få bygget sine skip. Norges fremste skipsbyggere på 700-tallet holdt til ved det vi kjenner som Ladebekkens utløp, ved foten av «Lahamran». Det eneste stede i Norge hvor Olav Tryggvason kunne få bygget kjempeskipet «Ormen Lange» tre hundre år senere. Det dagens ignorante pengemennesker av reguleringsmyndigheter i sin visdom er gitt lov til å kalle «Øvre Nyhavna». Et sentralt område godt dokumentert i norgeshistorien som historisk sted, er fullstendig ødelagt for all framtid.

LES OGSÅ: - Bevar lystgårdslandskapet på Lade

LES OGSÅ: Protesterer mot blokker på fem etasjer mellom herregårdene på Lade

Lade gård, arnestedet for samlingen av Norge, er innebygget av boliger og moderne handelsvirksomhet. Og mer skal komme. Hovet på Lade var sent i folkevandringstiden et like sentralt religiøst senter for den gamle Åsatroen som kirkene i Nidaros ble senere for de kristne. Det ble valfartet dit. Men hvor lå det? Mange mener at det lå vest for dagens middelalderkirke, fra 1100-tallet. Ved Grønlia – eller nærmere Lade skole.

Det var heller ikke uvanlig å bygge kirke på de gamle hovtuftene. Men skal vi tro de gamle norrøne skriftene, gikk man gjennom en liten skog fra Jarlesetet for å komme til Hovet. Da er Østmarkvegen 5 et like godt forslag. Hovet skulle ha vært et fantastisk byggverk, med utskjæringer og innslag av gull og edle stener. Om noen måneder ligger området under betong.

Trondheims Arkaden er snart innebygget, forfalt og ødelagt. Krigsminnesmerkene på «Kanonhaugen» og Østmarkneset pigges nok bort, for å gi rom for nye boliger. Industrihistorie på Fagerheim/Devle er borte. Tar du den, så tar du den.

LES OGSÅ: Omstridt boligprosjekt i Trondheim må kutte etasjer. Her kan det komme 194 boliger

I Stavanger har du Ullandshaug. Hva har Lade og Trondheim, bortsett fra innebyggede lystgårder og kirken. Ingenting. Med all respekt: Den nyeste Lade gård er ivaretatt av Reitan-systemet, og takket være Victoria Bachke, Ivar Skjånes og Jan Voigt har vi Ringve. Men faktisk er det tusen års aldersspenn i tid mellom år 750 og 1750. Og, det offentlige har ikke løftet en finger. Heller tvert imot.

I dag synes det som offentligheten primært ønsker å kvitte seg med hele historien. Byarkivaren bruker mye tid på å bevare falleferdige rønner fra forrige århundre, men hva gjør han/hun og Riksantikvaren for å bevare og sette lys på det historiske Lade 1500 år tilbake? Så langt – ingenting. Og noen må gjerne ta det personlig.

Jeg har en bønn til Trondheim bystyre: Lag en plan for hva dere vil med Lade. Stopp nedbyggingen av sentrale arealer i norsk og trøndersk historie, inntil dere har en arealplan for området nord for Lade allé. Gartneritomta er kanskje tapt? Det samme gjelder områdene vest for Leangen gård og gamle Furulund? Men nå må dere si stopp, slik at dere får tenkt tanken: Hva gjør vi nå med det historiske Lade – 2000 år med sentral norsk historie?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå