Mjøs Persens villeding om Fosen-dommen

  Foto: Terje Bendiksby

Saken oppdateres.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har i etterkant av Høyesteretts dom om at konsesjonen for vindkraftverkene på Roan og Storheia er ugyldige, kommet med fire villedende påstander.

  1. For det første sier hun at staten ikke er dømt for å ha krenket menneskerettighetene. Det er staten som er forpliktet etter menneskerettighetene og det er staten som har gitt konsesjon og ekspropriasjonsadgang i strid med disse rettighetene. Det å da hevde at staten ikke er dømt i saken, er spissfindig ordkløveri. Vindkraftverkene er bygd etter tillatelse fra Olje- og energidepartementet. Det er ikke slik at selskaper kan foreta seg hva de vil inntil en domstol skulle si at de ikke kan det likevel.
  2. For det andre sier ministeren at staten ikke var part i saken for Høyesterett. Staten ved Olje- og energidepartementet gikk inn som partshjelp til fordel for vindkraftselskapet i saken «fordi staten har reelt behov for å ivareta egne interesser knyttet til gyldighetsspørsmålet», som de selv formulert det i sin erklæring om partshjelp. Staten opptrådte som part for å ivareta sine interesser etter Grunnloven og internasjonale regler som de selv blant annet definerte til å være å «bestride at Storheia vinterbeiteområde har gått helt tapt som vinterbeiteressurs». Statens doble rolle som forsvarer av gyldigheten for sine vedtak og som sikrer av samenes folkerettslige vern ble ikke ivaretatt overfor Høyesterett.
  3. For det tredje hevder ministeren at konsesjonen for vindkraftverkene ikke har falt bort. Poenget er at det ikke har skjedd fordi hun nekter å etterleve Høyesteretts klare konstatering av at konsesjonen er ugyldig ved formelt å oppheve konsesjonen. Fordi saken for Høyesterett teknisk sett er knyttet til om tiltakshaver kan ekspropriere reindriftsområdet, er det denne tilgangen selve domskjennelsen omfatter. Høyesterett behandlet vedtak om konsesjon og ekspropriasjon under ett. De konkluderte derfor med at kravet om ekspropriasjon ikke kan gis fordi Olje- og energidepartementets konsesjonsvedtak er ugyldig. Ministeren nekter å etterleve domspremissene. Det er dette som kan forstås som å underkjenne Høyesteretts dom, og dermed fortsetter menneskerettsbruddet.
  4. For det fjerde sier ministeren at Høyesteretts dom innebærer at departementet må omgjøre det ugyldige vedtaket med tilfredsstillende avbøtende tiltak for at reindrifta kan opprettholdes i vinterbeiteområdet. Dette er ikke hva dommen innebærer. Høyesterett foretar en systematisk drøfting der de først vurderer at inngrepet vil ha vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet til å dyrke sin kultur. Deretter vurderer Høyesterett alle avbøtende tiltak som har vært foreslått av så vel utbygger, departementet og lagmannsretten, og sier at ingen av dem sikrer mot menneskerettsbrudd. Derfor konkluderes det med at departementets konsesjons- og ekspropriasjonsvedtak er ugyldig. En ugyldig konsesjon kan ikke omgjøres til en gyldig konsesjon, den kan bare oppheves. Så får en eventuell ny konsesjonsbehandling avgjøre hva som skal skje med vindkraftanleggene.

Det er urovekkende at ministeren fordreier og villeder offentligheten om høyesterettsdommen, og om statens rolle og ansvar i saken. Hun inviterer med det ikke til en saksgang det er grunn til å tillit til for å sikre reindriftas ressursgrunnlag på Fosen.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå