Norsk laks må bli mer bærekraftig

Framtiden i våre hender har i flere år advart mot soyaimport fra Brasil og krevd storstilt satsing på norske bærekraftige alternativer, skriver debattanten.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Norsk laks spiser store mengder soya, og forbruket øker. I en ny rapport viser Framtiden i våre hender at norsk oppdrettsnæring bruker stadig mer soya fra Brasil. Forbruket av soya til fiskefôr økte med nesten 50 prosent fra 2017 til 2020. Samtidig er situasjonen i Brasil alvorlig. Landet har opplevd rekordhøy avskoging og vilkårene for menneskerettigheter og miljøvern er forverret under president Jair Bolsonaro.

LES OGSÅ: På laksens premisser, Witzøe?

Høy etterspørsel etter soya legger press på verdifulle økosystemer som regnskog og savanneskog. Soyaindustrien er en viktig pådriver for avskoging i Brasil, og forbruker mye sprøytemidler. En kjent dynamikk i Brasil er blant annet at soya dyrkes på tidligere beiteområder og ender opp med å skyve kvegdrift inn i regnskogen. Effektene er indirekte, og vanskelige å måle, men de er likevel en alvorlig risiko for industrien.

Oppdrettsnæringen har forsøkt å løse utfordringene knyttet til soyaindustrien på flere måter. De kjøper kun sertifisert soya, og har nylig innført banebrytende tiltak ved å stille krav på avskoging til leverandørene sine i Brasil. Men det er like fullt problematisk at soyaforbruket øker. Det legger beslag på knappe ressurser i Brasil og bidrar til en høy global etterspørsel med konsekvenser på bakken. De negative effektene vil bli større i takt med at oppdrettsnæringen vokser, hvis mengder av nye laks skal fôres på problematisk soya.

LES OGSÅ: En politikk for bedre fiskevelferd

Framtiden i våre hender har derfor i flere år advart mot soyaimport fra Brasil og krevd storstilt satsing på norske bærekraftige alternativer. Den nye regjeringen har som mål at alt fôr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030. Nå må de gi klar beskjed om hva det betyr. Problematisk soya bør fases ut, og det er på tide å gjøre alvor av løftene om å satse på norskproduserte alternativer.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå