Nå må Q-meieriene slutte å klage

Jeg mener Q-meieriene gjerne vil framstille seg selv som «den lille, snille» og Tine «den store, slemme», skriver Tine-eier og melkebonde.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Landbruksdirektoratet har fjernet distribusjonstilskudd til Q-meieriene (Q). Tilskuddet utgjorde 45 millioner kroner i 2020 (ifølge L.dir). Hensikten med disse støtteordningene har vært å øke de privates konkurransekraft i et Tine-dominert marked tidlig på 2000-tallet.

LES OGSÅ: Nordmenn drakk mindre melk i fjor

Telenor hadde også monopol i sitt telemarked for få år siden, men da monopolet ble oppløst var det ingen som betalte de private aktørene for å konkurrere med Telenor. Tilskuddene var kanskje nødvendig i starten for å sikre konkurranse i melkemarkedet (store og dyre produksjonsanlegg, kompetansekrevende produksjon, voldsom logistikk, fire store dagligvarekjeder som styrte markedet, vanskelig å komme inn for «utfordrere»). Når Q nå har oppnådd en markedsandel på 50 prosent i våre tre største byer, så er det en helt annen situasjon. Det er ikke lenger grunnlag for dette særtilskuddet. Barnetrygda blir jo tatt vekk når ungene i familien er blitt over 18 år. Q har vært så lenge i markedet at de også må «stå på egne bein».

LES OGSÅ: Q-meieriene mener Tine kopierer største suksess

Q selger melka billigere enn Tine, og klager over at de ikke tjener penger når distribusjonstilskuddet faller vekk. I stedet for å klage, kan de jo sette opp prisen på melka! Q framstiller det så dramatisk at de vil forsvinne fra markedet uten distribusjonstilskuddet. Et kjapt søk viser at Q siste to år har oppnådd resultatmargin på 5–6 prosent (Proff.no), og det er bra marginer innen meierivirksomhet.

Mens Q har noen få produsenter nær sine to store meierier, tar Tine imot melk fra hele landet. Heldigvis finnes ordninger som til en viss grad sikrer utjevning av ulike kostnader i melkeproduksjon uansett om gårdene er små eller store, uansett om de er i Fjaler i Sogn, Hallingdal, Levanger eller andre steder. Det er avgjørende for matforsyning, biologisk mangfold, kulturlandskap, dyrehelse og total bærekraft at hele landets beite- og grovforressurser brukes.

Les også: Tine vant over Synnøve Finden i Jarlsbergsaken

Kritikerne av Tine mener man må se disse tilskuddsordningene opp mot distribusjonstilskuddet, men det er to forskjellige ordninger med helt forskjellig hensikt. Enkelte kritikerne har også satt fram anklager om at staten lar Tine bestemme hvilken pris de selger råvaren for til sine konkurrenter. Fakta er at Tines priser og marginer blir nøye overvåket av både Konkurransetilsynet og Landbruksdirektoratet.

Folk i Norge liker historien om «den lille, snille» mot «den store, slemme». Jeg mener Q-meieriene gjerne vil framstille seg selv som «den lille, snille» og Tine «den store, slemme». Fakta: Tine er eid av 9 140 melkeprodusenter (www.tine.no). Bak både Synnøve Finden og Q står det store, kapitalsterke investorer. Det er disse rike eierne mange faktisk støttet under Tine-boikotten i 2005, da Synnøve Finden fikk massiv pressedekning. Tine (melkebøndene i Norge) fikk ingen pressedekning og folk ble ført bak lyset. At Tine ble frikjent i rettssaken etterpå, ble knapt nevnt. Jeg håper at saken om Q og distribusjonstilskudd ikke vil bli like skjevt framstilt i norske medier som Tine/Synnøve Finden-saken ble i 2005.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå