Midtbyen har kvaliteter kjøpesentre aldri vil få

Vi må planlegge utviklingen for Trondheim og Midtbyen for fremtiden og ikke på en utdatert tankegang fra 60-tallet, skriver SV-politikere i dette innlegget.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Det begynner å bli forutsigbart – hver gang det legges ned en butikk i Midtbyen, får vi en debatt om parkering og kun det. Dette skjer selv om årsakene både er forskjellig fra butikk til butikk og det alltid handler om veldig mye mer enn parkering. Vi står for andre året på rad i en pandemi som i særlig grad rammer handelen i Midtbyen. I 2019, før pandemien inntraff, var den negative trenden handelsstanden i Midtbyen hadde opplevd de foregående årene, i ferd med å snu.

LES OGSÅ: Legger ned klesbutikk i Midtbyen

Nå er det viktig at alle aktører snakker Midtbyen opp – og ikke ned – i avisspaltene. Wettergren som driver Skibs – og fiskeutstyr AS i Fjordgata, sier det godt i Adressa:Det skrives og snakkes om butikkdød og konkurser i Midtbyen, men negativitet avler bare mer negativitet. Wettergren selger båter og påhengsmotorer i ei gate hvor det ifølge enkelte ikke kan selges fisk på grunn av mangel på parkeringsplasser.

Tilgjengelighet og plassering er viktig når man driver handel. Siden 60-tallet har stadig større og flere bilbaserte kjøpesenter gradvis tatt over deler av handelen fra Midtbyen. Ironisk nok har de partiene som nå klager mest over Midtbyens manglende konkurransekraft, ofte vært de som har ivret mest for å godkjenne stadig nye og større bilbaserte kjøpesenter utenfor byen.

LES OGSÅ: Ravnkloa er en villet utvikling av byen

Så seint som på 80-tallet var store deler av Torvet parkeringsplass, men selv om vi hadde gått tilbake dit, så kunne ikke Midtbyen ha konkurrert med et bilbasert kjøpesenter hvis målet er enkel parkering. Hvis hovedformålet ditt er å fylle bilen med ulike varer fra x antall butikker, vil det alltid være enklere å kjøre til et kjøpesenter i nærheten av en hovedtransportåre, hvor alt er samlet under samme tak.

Den bilbaserte byutviklingen fra 60-tallet er i ferd med å snu av flere grunner. Et stort flertall av befolkningen ønsker mindre luftforurensning, ser nødvendigheten av klimakutt og det er grenser for hvor mye vekst i privatbilismen en by som Trondheim kan tåle. Vi vil bruke arealene til andre ting enn biler. 80 prosent av Trondheims innbyggere mener at målet om å kutte 80 prosent klimagassutslipp (fra 1991-tall) innen 2030 er viktig og 52 prosent ønsker å sykle mer, 31 prosent ønsker å ta mer kollektiv og i tillegg sier 25 %prosent at de ønsker å kjøre mindre bil.

I tillegg vil de bilbaserte kjøpesentrene utfordres de neste årene av mer netthandel, køprising og parkeringsavgifter, færre unge tar lappen og vi vil få helt nye transportløsninger. Når vi i tillegg får mange tusen flere mennesker i gå- og sykkelavstand til Midtbyen blant annet gjennom campusutviklingen, så ser fremtiden for Midtbyen alt i alt svært lys ut.

LES OGSÅ: Byen trenger fortsatt sjømatutsalg i Ravnkloa

Det er viktig å understreke at det er god mulighet til å parkere i Midtbyen for de som trenger det. Tall fra Trondheim parkering viser at det er alltid ledige plasser, ikke minst i parkeringshusene! Næringslivet i Midtbyen tilbyr i tillegg hjemkjøring. Det gjør parkering ved butikk unødvendig for de som kan gå, sykle eller ta kollektivtransport. Byhaven samordner til og med hjemkjøringen – handler du i ulike butikker, kommer alt samlet hjem til deg på avtalt tidspunkt. De som påstår at det ikke går an å handle i Midtbyen, kan umulig ha prøvd selv. Og det er kanskje på tide at alle, både de som deltar i debatten og de som driver handel i Midtbyen, fremsnakker de løsningene som finnes. Omdømme er viktig hvis butikkene i Midtbyen skal lykkes.

Handelsnæringa i Midtbyen må bygge på sine egne premisser. I motsetning til kjøpesentrene så styrker Midtbyen sine fortrinn når utviklinga går mot færre biler og attraktivitet gjennom å gi plass til flere gågater, fortauskafeer, lekeplasser og parker (tenk hvor fint det blir på Marinen). Vi må planlegge utviklingen for Trondheim og Midtbyen for fremtiden og ikke på en utdatert tankegang fra 60-tallet.

Dette innebærer:

  • Bidra til gode hjemkjøringsordninger for næringslivet i Midtbyen.
  • Jobbe for bedre kollektivløsninger og bybane innen 2029.
  • Fortsette satsinga på gang- og sykkelfelt.
  • Lage rom for flere gågater, lekeplasser, parker, kunst og kultur.
  • Tilrettelegge og gi plass for flere fortauskafeer og uteservering for restauranter og uteliv.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe


På forsiden nå