Hvorfor er vi fortsatt hverdagsrasister?

Glem hverdagsrasismen, og heller vær glad for at de/vi er her. Bare sammen vil vi gjøre samfunnet bedre, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Snakket gresk med kona på kafé og fikk noen merkelige blikk fra nabobordet, et blondt par i 60-årene. Snakket gresk med noen venner opp Tyholtbakken, en mann med hund i motsatt retning sier «Norge for nordmenn» i lag med et megetsigende blikk. En annen greker fikk seg norsk etternavn da han skjønte at det var vanskelig å finne jobb med det greske etternavnet.

En annen greker med meget god CV som ikke har endret etternavn, har søkt over hundre jobber uten napp. Dette er eksempler på hverdagsrasisme. For dere som er litt innvandringsfiendtlige, eller som får sure oppstøt av såkalt mørkhudede eller andre kulturer, les videre.

LES OGSÅ: Ord skaper holdninger, som igjen skaper diskriminerende handlinger

En gutt, Uğur Şahin, født 1965 i en tyrkisk by på grensen til Syria kom til Tyskland som fireåring. Faren var såkalt fremmedarbeider på Ford-fabrikken i Köln. Han ble anbefalt å gå yrkesskole, men en nabo forsto at gutten hadde trang til å lære mye. Han var det første barn av fremmedarbeidere som gikk på det lokale gymnaset. Han ble lege og giftet seg med studentkollega Özlem Türeci, også av tyrkisk herkomst.

LES OGSÅ: Vi som ikke får delta i diskusjonen om våre egne liv

Han og kona begynte forskning på immunologi og kreft, og i 2008 grunnla de BioNTek. I over 20 har de forsket på mRNA kreftvaksiner. I januar 2020 forsto de at pandemien var på vei. I mars 2020 var de første vaksinekandidatene født og i november 2020 viste studiene at vaksinen var 95 prosent effektiv mot alvorlig sykdom og død av koronaviruset. Det er Pfizer-vaksinen jeg snakker om.
 

Det var ikke hvite tyskere, ikke nordmenn, ikke franskmenn. Denne vaksinen alene har muligens reddet millioner av liv. Sønn av en fremmedarbeider. Og la meg ikke begynne å ramse opp alle «fremmede» som jobber på sykehjem, sykehus, universiteter, byggeplasser, spisesteder, hoteller, konsertsaler og teatre, som renholdere, servitører, kokker, sykepleiere, fastleger, forskere, professorer, overleger, ledere, fiskere, bærplukkere, jordbrukere, musikere, skuespillere, dansere, kunstnere.

Glem hverdagsrasismen, og heller vær glad for at de/vi er her. Bare sammen vil vi gjøre samfunnet bedre.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå