Det er på tide å tilpasse en av våre største næringer til planetens tålegrenser

Veera Mo, fagrådgiver  Foto: Framtiden i våre hender

Saken oppdateres.

I Adresseavisen den 12. januar kritiserer Sjømat Norge vår nye rapport om soya i norsk fôr. Den viser et betraktelig økt forbruk av soya til norsk fiskefôr. Utviklingen går i feil retning – næringen som helhet burde ha redusert forbruket sitt av problematisk soya. Vi skulle ønske at Sjømat Norge anerkjente problemene med økt soyaforbruk, heller enn å avfeie dem.

De nye tallene er hentet fra de fire største fiskefôrselskapene i Norge. De viser det sammenlagte soyaforbruket til norsk fiskefôr, noe som er både viktig og relevant for en bransje i vekst med høye ambisjoner fram mot 2050. Det gjelder selv om noen aktører har kuttet ut eller redusert forbruket sitt, og er spesielt problematisk fordi konteksten i Brasil er stadig mer utfordrende.

Les også: Kvalmende overforbruk av klær

Selv om næringen har gjort svært viktige tiltak i leverandørkjedene sine, er det dessverre ikke nok. Forbruket øker, og større endringer er nødvendig for å utvikle praksis som er grunnleggende bærekraftig og framtidsrettet. Det krever spesielt en massiv utvikling av kortreist og bærekraftig fôr, men også en bredere innsats for å få næringen godt innenfor planetens tålegrenser. Da må en tydelig forståelse av ansvar og fotavtrykk på plass. Tiltak i leverandørkjeder er viktige, men holder ikke når den totale globale etterspørselen etter soya er problematisk. Dette handler dessuten ikke bare om Brasil sine ambisjoner som «soyaland» og leverandør til Norge, men også om et større helhetlig bilde av hvordan vi skal disponere knappe ressurser i en verden som er stadig mer preget av natur- og klimakrise.

Som Grøntvedt sier, skjer det allerede mye på alternativt fôr i Norge. Og det er både bra og viktig. Men utviklingen går for sakte, og er ikke målrettet nok. Vi må være mer ambisiøse; havbruket trenger et taktskifte. Med regjeringens nye mål om at alt fôr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030, må vi være tydelige på hva bærekraft betyr og hvilke kriterier råvarene skal oppfylle. Vi bør være så ambisiøse som mulig, og sette konkrete mål som reduserer det totale fotavtrykket og ressursbeslaget til en av de største næringene vi har.

KOMMENTAR: Denne mistilliten kan også bli norsk

Selv om man ikke får gjennomført en endring over natten, haster det å snu utviklingen på problematiske råvarer som soya og få på plass en sterkere satsning på mer bærekraftige alternativer. Næringen bør ta et steg tilbake, se helheten og satse ordentlig på sirkulære løsninger og mer kortreiste ingredienser. Det er på tide å tilpasse en av våre største næringer til planetens tålegrenser.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå