Blankofullmakt til lovbrudd

Kommunene har hatt plikt til koordinering og samordning av helse- og omsorgstjenester for disse familiene siden tidlig på 2000-tallet, men det har ikke fungert, skriver FFO-lederen.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har fått svart på hvitt fra Riksrevisjonen at kommunene bryter loven om likeverdige tjenester. Likevel vil de ikke sette nye krav til hvordan helse- og omsorgstjenestene skal organiseres eller gi tydeligere rammer for tjenestetilbudet.

LES OGSÅ: Riksrevisoren: Lite hjelp til familier med barn med funksjonsnedsettelser

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap), sier til NRK at det er viktig å ha tillit til det kommunale selvstyret. At statssekretæren ikke tar ansvar for de alvorlige funnene i granskingen, er oppsiktsvekkende. Det gir lite håp for familier som ifølge Riksrevisjonen sliter seg ut for å få helt nødvendige og lovpålagte tjenester fra kommunen sin.

Rapporten slår videre fast at helsetjenestene til familier med barn med funksjonsnedsettelse eller alvorlig sykdom ikke er likeverdige – de avhenger av hvor du bor, og hvilken saksbehandler du får. Riksrevisjonen fant ikke en eneste kommune som kunne tjene som et godt eksempel, og konkluderer med at kommunene må få flere fagpersoner og styrke rollen til koordinatorene.

LES OGSÅ: Jeg er livredd, men aller mest sint

FFO er godt kjent med at tjenestetilbudet til funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende avhenger av bostedsadresse. Dette strider imot FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD), og ble påpekt som menneskerettighetsbrudd av FNs komité for funksjonshemmede i 2019.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester iverksettes gjennom kommunene, men HOD har et ansvar for hvordan loven praktiseres. Helsetjenester skal være likeverdige. Når Riksrevisjonens rapport tydelig viser at de ikke er det, kan ikke regjeringen toe sine hender og dekke seg bak formålet om lokalt selvstyre. Familienes klageadgang til Statsforvalteren hjelper ikke så lenge kommunene velger å se bort fra pålegg og anbefalinger herfra – uten å risikere noe som helst. Å ivareta de 4657 barna dette gjelder, og deres familier, burde være overkommelig.

LES OGSÅ: En hyllest til annerledesheten

Kommunene har hatt plikt til koordinering og samordning av helse- og omsorgstjenester for disse familiene siden tidlig på 2000-tallet, men det har ikke fungert. Dette er svært viktig støtte for familier som står i en krevende ansvarssituasjon, og FFO har vært enige i at det må styrkes. Riksrevisjonens rapport burde gi storting, regjering og kommuner en tydelig marsjordre for handling. Ikke minst må Helse- og omsorgsdepartementet må fylle sitt ansvar.

Fra 2022 innføres det en rett til barnekoordinator for familier med barn med alvorlig funksjonshemming eller sykdom. Det innføres også en rett til å få samordnet tjenester fra ulike instanser og sektorer i kommunen. At dette rettighetsfestes, er bra, men ikke nok. Det er mange eksempler på rettigheter som bare finnes på papiret. For å sikre at dette faktisk skjer i praksis, mener FFO det bør opprettes statlige, regionale kompetansesentra som kan veilede, støtte og overvåke koordinatorordningen i kommunene, og bidra til å lære opp koordinatorer.

Samtidig vil ikke en rett til koordinator løse alle utfordringer. Vi deler dessverre ikke statssekretærens tiltro til at kommunene løser dette på egen hånd. Derfor bør det lages en nasjonal plan som sikrer tydelige nasjonale retningslinjer for hvilket tilbud og hvilken oppfølging familier med hjelpebehov skal få, og hvordan hjelpen skal gis. Det kan godt være at kommunene mener at dette er urettferdig. Men som riksrevisor Per-Kristian Foss sier – de kan være helt sikre på at familiene som står i denne situasjonen opplever det enda mer urettferdig.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå