Gi 10 000 i feriepenger til alle skoleungdommer

Det er på tide å sette de unge først. Nå må vi å sette inn en rekke tiltak som bøter på de tapene skoleungdommen har fått, skriver Grønn Ungdom og MDG-politiikere.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Nå har koronapandemien vart i snart to år. Det er på høy tid at regjeringen grundig undersøker hvilke konsekvenser pandemien og alle tiltakene har fått for våre ungdommer. Hva har pandemien og smitteverntiltak medført av tap for elever på ungdomsskoler? Hva har elever i den videregående skole tapt? Hva har ungdommen tapt ellers ved at fritidstilbud har vært stengt ned, og hva har all isolasjon medført for mental helse? Har skoleungdom kunne hatt deltidsjobber og sommerjobber som vanlig? Og ikke minst – er det riktig å kjøre ungdommen gjennom alle tentamener og eksamener – nå som skoleelevene har vært igjennom to veldig unormale skoleår?

LES OGSÅ: Vi stakkarsliggjør dagens ungdom

Rapporter har så langt vist at ungdom ikke har blitt lyttet til, de har heller ikke i stor grad blitt tatt med på råd. Ungdom har selvfølgelig blitt mer isolert de siste to årene, noe som har medført ensomhet i to år av livet hvor sosial kontakt er ekstra viktig for utvikling.

Det er på tide å sette de unge først. Nå må vi å sette inn en rekke tiltak som bøter på de tapene skoleungdommen har fått. Skoleungdommen har ikke fått noen krisepakker fra verken Solberg eller Støre, og de faller utenfor alle tiltak. Men det er fortsatt tid og muligheter til å gjennomføre målrettede tiltak for ungdommenes sosiale liv og utdanning. Det eneste som aldri kan erstattes, er den tapte tiden de har til den sosiale utviklingen, i de årene hvor idretten og skolen har vært i en slags unntakstilstand. Men de kan være mer bevisste på at de trenger tiltak som gir ungdom i fortsettelsen bedre forutsetninger for å ta igjen det tapte. Hva kan vi så gjøre som storsamfunn? Det er mange spennende muligheter. Vi peker på tre mulige tiltak som kan utføres raskt.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Konsekvensene av tiltakene er verre enn sykdommen

For det første, ungdom har ikke hatt mulighet på samme måte som tidligere til å ha kvelds- og helgejobber – eller sommerjobber. Her kan staten gi alle skoleungdommer en skikkelig sommerpakke med 10 000 kroner i feriepenger for sommeren 2022. Dette er en kompensasjon for to tapte år for at de har kunnet jobbe deltid, eller ha sommerjobb. På denne måten kan ungdommen faktisk se fram til en sommer hvor man kan ta igjen mye av det tapte, rent sosialt sett, og ikke minst muligheten til å reise på ferie, oppleve mer kultur og treffe venner.

For det andre kan vi ikke late som om de to siste skoleårene har vært vanlige skoleår. Terskelen for å stenge ned skoler og sosiale arenaer for ungdom, må være veldig høy. Dette må være blant det absolutt siste vi gjør for å begrense smitte, for kostnaden for ungdommene våre er for høy. Ungdommen må kunne fortsette sine liv som vanlig, selv om vi lever i en pandemi. Idretten må også kunne fortsette som vanlig – breddeidretten tåler ikke flere år til med nedstengning heller.

LES OGSÅ: Hver fjerde nordmann føler seg ensom

For det tredje så må vi straks vurdere om årets eksamener skal utsettes, eller avlyses. Skolehverdagen resten av året er fortsatt usikker. Vi vet ikke hvor mange elever som må ha digital undervisning eller hvor mange som vil være i isolasjon og karantene de neste månedene. Å avklare eksamen, vil gi ungdommen ett mindre usikkerhetsmoment i hverdagen. Samtidig har skolehverdagen vært uforutsigbar, og mange elever har tapt læring og kunnskap. Vi må vektlegge det tungt i spørsmålet rundt om eksamen skal avlyses eller gjøres om.

Den siste ungdata-undersøkelsen hvor 14 000 ungdommer fra både ungdomsskole og videregående skole deltok, viser en ungdomsgenerasjon som stort sett har det bra. 81 prosent av de norske ungdommene sier i år at de er tilfredse med livet. I fjor før pandemien var det tilsvarende 85 prosent. Det store flertallet av norsk ungdom opplevde at pandemien påvirket livet deres i negativ retning. Det har gått mest utover fritidsaktiviteter og det sosiale livet. Samtidig mener ungdom flest at pandemien har vært mest positiv for å ha bedre kontakt med sin egen familie.

Men undersøkelsene er klare på at pandemien har økt ensomheten blant ungdom. Røde Kors har gjennomført en undersøkelse blant ungdom mellom 16 og 19 år. Her forteller mange om ensomhet. Over sju av ti føler seg ensomme for tiden, nesten hver fjerde føler seg ensom ofte, mens halvparten svarer at de føler seg ensomme av og til.

Ungdommen har tatt en stor støyt for de andre generasjonene under pandemien. Nå er det på overtid at vi tar deres sosiale liv og utdanning på alvor, og støtter dem slik som vi har støttet andre utsatte grupper under pandemien.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå