Netthets bringer debattanter til taushet

Farhad Shæriæti, advokat  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Den enkelte dråpe kan kanskje ikke uthule en stein, men flere små dråper vil gjøre det.

Vi mennesker har et iboende behov for å bli sett og hørt. Menneskets eksistensielle og primitive behov kan nok variere i styrke og grad, men de er primært til stede gjennom hele livet. Noen mennesker oppfyller ovennevnte behov ved å engasjere seg som debattanter i sosiale medier, hvor de trygt og godt kan sitte bak tastaturet og utveksle meninger.


Kommer Donald Trump tilbake nå?

Elon Musk har kjøpt Twitter og erklærer at han skal heve terskelen og styrke ytringsfriheten.


Det er foruroligende hvor tøffe visse folk kan være når de setter seg bak PC-skjermer eller smarttelefoner. De nyter å mobbe og krenke andre debattanter på sosiale medier. Noen synes å ha dette som en hobby nærmest på fulltid. Å hengi seg til trakassering og netthets gir dem lykkefølelse og stimulerer kroppens endorfiner. Ifølge Amnesty International sin rapport «Kvinnelige politikeres erfaringer med netthets juni 2018», har to av tre kvinner opplevd netthets i større eller mindre grad i løpet av karrieren. Vi kjenner også til fenomenet blant fungerende politikere eller journalister. For eksempel opplyste Aftenposten at kvinnelige politikere i Europa er utsatt for trusler om vold og seksuell trakassering. I Stortinget er 15 representanter blitt utsatt for mobbing eller trakassering, sier en undersøkelse fra 2019.

I kjølvannet av Ukraina-krigen ser vi virkelig hvor grove og hensynsløse noen kan være, når de stålsetter seg bak sine digitale verktøy. Det har blitt en forbannelse og ukultur å mene annerledes enn majoriteten. Du risikerer netthets og grove anklager i kommentarfeltene, dersom du har andre meninger enn det media formidler, eller meninger som ikke er forenlig med majoritetens oppfatninger. Netthets bringer debattanter til taushet, og flere nettroll er seg bevisste dette fenomenet. Dermed brukes dette som en strategi av dem.



Det virker som det i dag ikke er rom for annerledestenkende mennesker i vårt demokrati. Så roper vi høyt for å ha et velfungerende demokrati med Grunnlovens paragraf 100 som en bærebjelke for demokratiske ytringer.

Det er lov til å argumentere for og mot brenning av Koran i lys av ytringsfriheten, eller for og mot krigen i Ukraina, men jeg savner at flere debattanter kommenterer innleggene saklig, hvor de holder seg til saken og ikke person.



Det er en glidende og uklar overgang mellom trusler, hatefulle, diskriminerende ytringer og netthets, slik loven er formulert. Den ene kan fort føre til den andre, hvis uttalelsen tas ut av sammenheng. Det er lov å hate men ikke å fremsette hatefulle ytringer offentlig, sier straffelovens paragraf 185. Det kan være utfordrende å trekke klare skiller mellom mobbing og hatefulle ytringer når det foregår på nettet.

Jeg merker meg i kommentarfeltene at krigen i Ukraina er overskygget av tanken, vi gode mot de onde. Enten er du med Vesten eller er du pro-Russland. Det er få betraktninger om at mennesker er individuelle individer med retten til å tenke fritt, samt å være beskyttet mot netthets og mobbing. Jeg mener at det pågår en voldsom mobbing på sosiale medier for tiden.



Sissel Wold sa til Dagbladet i 2019 at hun måtte oppsøke psykolog – ikke pga jobben som korrespondenter og krigsjournalist men pga netthets. Hun fikk meldinger som:

«Du er sinnssyk». «Du er stygg». «En journalist fra rennesteinen». «Araberhore». «Jødehater».

Wold beskrev følelsen av å bli utsatt for mobbing slik: «Jeg begynte å tvile på meg selv og følte meg utrolig alene.»

Spørsmålet blir dermed om noen debattanter bør være mindre tøffe bak tastaturet.

På forsiden nå