Innlegg til Snakk ut

Stakkars Frank som ble voldtektsmann

Jeg ble voldtatt. Og jeg tenkte lenge at det var min egen skyld.

Saken oppdateres.


Som 15-16-åring var jeg av den typen noen kanskje vil regne som «løs». For å beskrive det bedre så kan man si at jeg var i den fasen at jeg oppdaget meg selv, min egen kropp og ikke minst sex. Jeg lå ikke rundt med alle jeg møtte, men jeg hadde et par-tre partnere i løpet av et halvt år. Jeg var generelt veldig glad i å snakke med mennesker på diverse nettsider, og begynte etter hvert å møte dem, noe som gikk veldig bra, helt til jeg møtte Frank.

Frank virket som en veldig snill og grei mann, jeg likte han svært godt over internett, og ville gjerne møte han. Frank var mer enn ti år eldre enn meg, noe som pirret min nysgjerrighet, så den dagen vi avtalte å møtes, kriblet det i magen min. Jeg hoppet nedover til møtestedet, og plasket rundt i sølepytter og snøhauger, fordi jeg var på mange måter fremdeles bare et barn. Det skulle snart straffe seg.

Jeg fant Frank i en bil på parkeringsplassen, og etter å ha forsikret meg om at det var rett person, satte jeg meg inn. Vi skulle jo bare sitte der og prate litt. Han viste seg å være veldig annerledes enn det jeg hadde trodd, og så ikke helt ut som de bildene han hadde sendt meg. Plutselig begynner han å kjøre. «Hvor skal vi?» spurte jeg forsiktig. «Bare kjøre en tur,» svarer han. Så vi kjørte, og samtalen gikk greit, selv om vi begge var nervøse av ulike årsaker. Etter hvert havner vi ganske langt ute på bygda, og jeg lurer på om vi ikke snart skal snu, men han mener at vi skal kjøre lenger.

Etter et kvarter med pinlig stillhet stopper han bilen i en bortgjemt sidevei, og griper tak i jakka mi. «Skal du ikke ta den av deg?» spør han. «Nei,» svarer jeg «jeg vil ha den på!» Han griper etter glidelåsen og begynner å dra den ned, jeg prøver å stoppe han, men da blir han hardhendt. Etter hvert innser jeg hva han holder på med, og prøver å komme meg ut av bilen. Han kaster seg ut og tar tak i meg. «Hvor skal du?» hveser han. «Jeg vil ikke være med på dette!» piper jeg tilbake.

Han legger hånden rundt halsen min, som for å bevise et poeng, og begynner å kle av meg. Jeg blir helt stiv, og tør ikke gjøre motstand før han hiver meg inn i baksetet på bilen, der tar han av seg buksen og trenger seg inn i meg. Det hele er over på et blunk, og han reiser seg opp og sier: «Nå, ville du ikke hjem?».

Han kjører meg hjem, og setter meg av der vi møttes. Jeg går hjem med hodet senket, hopper ikke i en eneste søledam, og lager ikke en eneste snøengel. Jeg gråter meg selv i søvn.

Til den dag i dag har jeg tenkt «Stakkars Frank!» Jeg følte at det var min skyld at han trodde det skulle bli noe mer, og at han måtte ta det han ville ha fordi jeg på et eller annet tidspunkt ga feil signaler. Stakkars Frank som måtte voldta meg.

Jeg bar på dette i fem år, før jeg nå først innså at jeg ikke hadde så mye skyld som det jeg har trodd. Det tok meg lang tid å finne tilbake til den jenta som kunne hoppe i søledammer og danse i regnet. Det tok meg lang tid å finne tilbake til mitt gamle jeg. Jeg trodde lenge at hele episoden var min feil, at jeg hadde gitt feil signaler. Derfor turte jeg heller aldri å fortelle noen hele historien. Et fåtall kjenner sluttpoenget, men ingen kjenner detaljene. Og jeg var vettskremt for at noen skulle si «det var din egen feil!».

Nå ønsker jeg at andre skal lære av min historie. Ta forholdsregler hvis du skal møte noen fra nettet. Ta med deg en venn eller to, og hold dere på plasser der det er mange folk.

Og hvis ulykken skulle skje, ikke vær redd for å dele historien din. Ikke la den fortære deg innenfra i like mange år som meg.

Få hjelp med en gang!

Maria (20)

Maria (20) forteller om da hun ble voldtatt, og hvordan hun slet med skyldfølelse i flere år etterpå. Få hjelp med en gang, oppfordrer hun andre som har opplevd noe lignende.  

Maria (20) forteller om da hun ble voldtatt, og hvordan hun slet med skyldfølelse i flere år etterpå. Få hjelp med en gang, oppfordrer hun andre som har opplevd noe lignende.  

På forsiden nå