22. juli gir ingen grunn til å endre det skarpe skillet mellom politi og soldat.
Samarbeidet mellom politiet og Forsvaret var ikke som det skulle være etter terrorhandlingene sist sommer. Forsvaret kunne ha bidratt betydelig mer og langt raskere, dersom politiet hadde bedt om bistand tidligere. Det var ikke gjeldende bistandsinstruks som sto i veien. Likevel er det nå flere prosesser på gang som kan utløse tettere bånd mellom politi og soldat. Det er ikke uproblematisk innenfor en liberal rettsstat.
Forsvarssjefen har etter politisk initiativ allerede fremmet konkrete forslag til utvidet militær bistand. Regelverket som styrer forholdet mellom politiet og Forsvaret blir vurdert på nytt. Langtidsplanen for Forsvaret, som kommer senere i vår, vil drøfte problemet og angi retning. Terrorkomiteen på Stortinget gir allerede nå tydelige signaler i retning tettere bånd mellom politi og soldat.
Forsvaret og politiet er spydspissene i statens maktapparat. Forskjellen mellom de to etatene med rett til å drepe, er så stor at den er hjemlet i Grunnloven. Der er det i utgangspunktet forbud mot å anvende militærmakt mot nordmenn. Det er et forbud som er meget godt befestet i den norske rettsfølelsen. Menstad-slaget i 1931 er en historisk begivenhet som har brent seg fast i folkesjelen. Selv om de militære troppene ikke ble satt inn mot de streikende arbeiderne, var det et militært ordensvern som gikk til angrep på sivilister. Striden om utbyggingen av Alta-vassdraget på begynnelsen av 1980-tallet, reiste noen problemstillinger av samme karakter fordi Forsvaret bisto politiet.
Det er betryggende at både tidligere forsvarsminister Grete Faremo (Ap) og nåværende minister Espen Barth Eide (Ap) legger de historiske erfaringene til grunn. Lærdommen er at skillet mellom politi og soldat må være skarpt og må opprettholdes. Det kan synes påfallende at forsvarsministeren, og også forsvarssjefen, var mer opptatt av å holde klare grenser enn stortingsrepresentantene under høringen i går. Men det er nå en gang slik at politikerne ikke alltid holder prinsippene høyest.
Reglene som gjelder for militær bistand til politiet er klare og var intet hinder da terroren rammet. Forsvaret bistår det sivile samfunn i mange sammenhenger innenfor gjeldende instruks. Grunnregelen er at politiet beordrer, bestemmer og styrer. Forsvaret bidrar bare på anmodning fra politiet. Slik må det være i en demokratisk rettsstat. Arbeidsdelingen må være tindrende klar. Militæret skal ta seg av ytre fiender. Politiet er den sivile ordensvakten. Det må ikke terrorkomiteen på Stortinget forkludre. Men terrorismen sprenger grenser.
Derfor er terror så farlig.