For en del år siden demonstrerte mange i gatene under paroler som «Nei til moms på mat». I dag er spørsmålet om vi også skal betale moms for å få vite hva som skjer i samfunnet vårt.
Denne uken har jeg vært tilhører i Høyesterett. Dyktige advokater argumenterte i momssaken mellom Adresseavisen og staten ved Skatt Midt-Norge. Saken handler om hvordan det skal beregnes moms av prisen på e-aviser.
En hel mediebransje er spent på avgjørelsen som faller om et par uker. Tvisten mellom Adresseavisen og skattemyndighetene gjelder en konkret sak. Bakteppet er likevel større. Spørsmålet er om de som har kjøpt digitale nyhetsabonnement, skal betale moms for å lese nyheter fra sitt lokalmiljø.
I Norge er det moms på de fleste varer og tjenester. Den normale satsen er 25 prosent av omsetningsverdien, men avgiftssatsene kan variere noe fra område til område.
Blant de viktige unntakene er abonnement på papiraviser. Her har det imellom 40 og 50 år vært null moms. Det var viktige grunner for denne politiske beslutningen. Hensynet til ytringsfriheten og demokratiet veide tyngst. Blant mange støtteordninger for norsk presse, er momsfritaket det som pengemessig betyr mest. Lesere av lokale, regionale og nasjonale aviser skulle stimuleres til å følge med i, og delta i, samfunnsdebatten. Størst mulig tilgang til ulike aviser var sett på som en viktig forutsetning.
Akkurat nå endres mediebruken radikalt over hele verden. Selv om papiraviser fortsatt har svært stor utbredelse og betydning, tar digital nyhetsformidling over i stor fart. I mange år har nettdistribuerte nyheter stort sett vært gratis. Nå kommer de digitale nyhetsabonnementene for fullt. Leserbetaling er en viktig finansieringskilde for kvalitetsjournalistikk. Like viktig er det at leserne gjennom abonnementet, på en indirekte måte påvirker hvilke medier vi trenger og får.
Mens papiraviser har vært fritatt for moms, skal det betales 25 prosent moms på alle digitale nyhetsabonnement. Dette gjelder også for e-aviser. Det mest vanlige i dag er at e-avisene er digitale kopier av papiravisene. Selv om innholdet er det samme, gjør distribusjonsformen den avgjørende forskjellen mellom null og 25 prosent moms.
For mange lesere oppleves det urimelig at tilgang på pc, brett eller mobil i vår tid avgiftsbelegges ganske annerledes enn distribusjon på papir. Myndighetenes avgiftspolitikk støtter opp om bruk av gamle i stedet for nye medier.
Rettssaken mellom Adresseavisen og skattemyndighetene handler om hvilken pris et mediehus og en abonnent kan avtale og hvilken pris som må betraktes som et reelt grunnlag for momsberegning. Avgjørelsen i denne saken kan imidlertid også påskynde den politiske prosessen som roper på avklaring: Moms eller ikke på digitale nyhetsabonnement.
Mediebransjen har lenge argumentert med utgangspunkt i det prinsipielle. Demokratiargumentet som gjorde at papiravisene ble fritatt moms, er ikke svekket i vår digitale medietid, heller styrket.
Norge er et av de land med flest aviser og mest tid brukt på nyheter i verden. Den høye bruken av særlig lokale og regionale medier blir av de fleste sett på som en svært viktig del av vårt demokrati. Den sikrer åpen og fri nyhetsformidling i lokalsamfunnene våre.
Redaktørstyrte redaksjoner kan sikre og utnytte folks innsynsrett og formidle nyheter og debatt innenfor et rettslig og etisk ansvar. Lokalavisene bidrar til identitet og engasjement.
Når mediene i stadig større grad blir digitale, gir det nye muligheter og nye utfordringer. Mulighetene til å dekke nyheter løpende gjennom døgnet, tilgang over alt og utviklingen av helt nye formidlingsformer og debattarenaer er en viktig videreutvikling av papirmediene. Lesernes mulighet til å skaffe seg ulike kilder til informasjon blir større. Det samme blir mulighetene til å delta og engasjere seg i debatten om store og små samfunnshendelser.
Samtidig utfordres norske medier globalt gjennom økt digital konkurranse. På mange områder er det nødvendig og berikende, men fremveksten av sosiale medier og søketjenester har samtidig gjort at internasjonale selskaper, uten nyhets- eller samfunnsansvar, i svært stor grad utfordrer reklamefinansieringen av våre nyhetsmedier.
Da er det nødvendig at medietilbudet utvikler seg raskt og tilpasser seg digitale medievaner. Leserbetaling er, sammen med reklameinntekter, en forutsetning for å opprettholde vår mediestruktur.
Det er derfor momssaken er så viktig. Moms eller ikke moms er selvsagt ikke avgjørende alene. Men en offentlig avgift på 25 prosent for fremtidens nyhetskanaler er en kraftig brems der myndighetene heller burde ha bidratt til større utviklingsfart.
Regjeringen har i flere sammenhenger sagt at avklaring av mediemomsen er en hastesak. Det letes etter kompromisser og overgangsløsninger. Mest aktuelt er lavmoms på åtte prosent, både for papiraviser og digitale abonnement, i alle fall på sikt.
Et godt kompromiss kan være vesentlig bedre enn dagens foreldede ordning. Likevel er det grunn til å minne om det prinsipielle: Av hensyn til demokratiet vårt valgte politikerne null moms på aviser i en tid da Norge ikke hadde overskudd av penger. Skulle man ikke da, i et jubileumsår for Grunnloven, leve godt med dette prinsippet, når vi samtidig har fått ufattelige oljemilliarder på bok?
Moms på muligheten til å få kvalitetskontrollert informasjon og delta i samfunnsdebatten er et tilbakeslag for folk flest.