Bente Hansen, Anne Growen Støvne, Katrine Kjos, Siri Reed, Sissel Breivik og Marte Vorum På vegne av pedagogene Grillstadfjæra barnehage

Vi kan riktignok ikke unngå stress og savn, men er det farlig for ettåringene?

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Svar til barnehagelærer (Ordet fritt 19.10.).

Pedagogene ved Grillstadfjæra barnehage har et helt annet syn på barnehagens betydning for ettåringen.

Vi leser at du er bekymret for alvorlig stress hos ettåringer i barnehagen. Vår erfaring støtter ikke denne bekymringen. Vi kan riktignok ikke unngå stress og savn, men er det farlig for ettåringene? Stress kan også være utviklende så lenge det er innenfor det spekteret man kan tåle. Det er da man opplever å lære å løse utfordringer, man øker sin kunnskap, og man tilegner seg nye ferdigheter. Man opplever å mestre, og mestringskompetanse er noe som igjen styrker selvfølelsen hos barnet.

Stress oppstår først og fremst når omsorgssituasjonen er uforutsigbar og ubehagelig. De første dagene i barnehagen kan nok være det. Alt er nytt. Men med nære, tilstedeværende og ansvarlige pedagoger som tar barna på alvor, og ser deres individuelle behov, vil overgangen bli mykere. Vårt mål er å lære barna å være deltakere i en ny situasjon, i motsetning til å lære de å være borte fra foreldrene.

Stress hos barna kan også komme som et resultat av bekymring og usikkerhet hos foreldrene i forbindelse med oppstart. Det du skriver kan bidra til å gjøre foreldre mer bekymret og usikre. I Grillstadfjæra barnehage har vi god erfaring med tidlig samarbeid med foreldrene. Styrer og fagleder er på hjemmebesøk hos nye familier, og pedagogene har tidlig og tett dialog med foreldrene. Dette mener vi kan bidra til økt trygghet hos foreldrene, noe som igjen har stor betydning for barna.

Vi ser at ettåringen er nysgjerrig av natur, og tar i bruk alle sansene i sin søken etter erfaring og læring. Ved å se etter barnas interesser og viktige impulser, lager vi prosjekt sammen der vi får en kunnskapsbygging som skaper mening for barna, og entusiasme hos pedagogene. Innimellom utforskingen, læringen og refleksjonene, kjenner nok barna på savnet. Da finnes det tilgjengelige fang å lade opp i, barna blir møtt med bekreftelse og anerkjennelse, før de igjen er klare for ny utforsking og lek sammen med barn og voksne.

Du mener at samfunnet har for mye fokus på kunnskap og sosialisering. Vi mener at barn har nytte av et fellesskap med andre barn. Dette mener vi fører til trygge og ressurssterke mennesker. Det er i møte med andre jeg blir meg selv.

Vi ønsker ettåringen velkommen i barnehagen.