Regjeringen ønsker å videreføre knutepunktordningen for «nasjonale institusjoner med en stor bredde i det kunstneriske uttrykket». Da er det en selvfølge at Olavsfestdagene er blant festivalene som blir værende på statsbudsjettet.
Foreløpig er det kun Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge som er funnet verdige til en plass på statsbudsjettet for 2016. Kulturministeren hevder i en pressemelding at disse to festivalene «står i en særstilling» sammenlignet med de fleste andre festivalene i landet. Det er ikke sant!
Festspillene i Nord-Norge hadde 25000 besøkende i år, ifølge Harstad Tidende (1. juli 2015). Hvor mange av dem som løste billett er uklart. Olavsfestdagene solgte godt over 30000 billetter, med kjøpere fra hele 15 ulike land. I tillegg hadde vi rundt 160000 besøkende til festivalen, inkludert populære gratisarrangement som Historisk Marked, som har en rekke verbale og musikalske arrangement og er en festival i festivalen. Festivalens hovedsatsning for debatt og refleksjon – møteserien Vestfrontmøtet – trakk nesten 4000 personer, med tema som «Midtøsten – verdens knute» og «Kan vi stole på Bibelen?». Festspillene i Nord-Norge har 100 frivillige medarbeidere. Olavsfestdagene har godt over 400 frivillige. Festspillene i Nord-Norge fikk ingen konserter overført på nasjonal radio i år, mens NRK sendte både åpningskonserten – urfremføringen av Ståle Kleibergs Mass for Modern Man – pluss konserten med Det Norske Solistkor og Salmekveld i Borggården, fra Olavsfestdagene, i tillegg til Eyvind Skeies nattverdsmesse, «Barn i Guds tid».
Jeg nevner absolutt ikke dette for å snakke ned Festspillene i Nord-Norge, for det er en strålende festival som fortjener å ligge på statsbudsjettet. Men det er direkte feilaktig å påstå at Festspillene i Nord-Norge står i en særklasse, sammenlignet med Olavsfestdagene. Det gjør de ganske enkelt ikke – selv om de mottar dobbelt så mye statlig støtte som oss: 20 millioner kroner mot våre 10 millioner. Olavsfestdagene er en nasjonal institusjon, der to av fem styrerepresentanter (blant dem styreleder) oppnevnes av Kulturdepartementet, mens Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune oppnevner hvert sitt medlem. I tillegg har kirken ett fast styremedlem.
Vår virksomhet er knyttet til Trondheim og Nidaros som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum, basert på en 1000 år lang historie. Vi skal tilby kunst og kultur av internasjonal kvalitet, som bidrar til å skape refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn. Dette er spesielt viktig i den overgangstiden vi lever i, der statskirken avvikles, folkekirken skal utvikles, Norge er blitt et flerreligiøst samfunn og religionen får stadig større innflytelse på det som skjer på det globale plan. Det er et viktig oppdrag, og det er et unikt oppdrag for en festival i Norge. Ingen andre eksisterende festivaler kan overta Olavsfestdagenes samfunnsoppdrag.
I fjor bød Olavsfestdagene ifølge NRK P2 på «en av de store musikalske begivenhetene i Norge – minst! – i året som gikk», da vi fikk stjernedirigenten René Jacobs til Norge for alle første gang, for å framføre Bachs Messe i H-moll. Dette ble mulig på grunn av nettverket som er bygget opp gjennom Ringve Internasjonale Sommerkurs i tidligmusikk, som Olavsfestdagene driver og finansierer, i år med 66 deltakere fra 18 land. Oppsiktsvekkende var det også at vi solgte mer enn 5000 billetter til ulike orgelkonserter i 2014.
I år bød Olavsfestdagene på festivalens mest ambisiøse prosjekt noensinne, da vi framførte Sir John Taveners hovedverk, det sju timer lange «Veil of the Temple», i Nidarosdomen. Publikum kom fra en rekke land, helt fra Australia, for å få en sjelden anledning til å oppleve dette ekstremt krevende verket som kun er satt opp fem ganger tidligere. Det er nettopp musklene som knutepunktpengene gir som gjør det mulig å skape slike verdensbegivenheter i Trondheim. Nettavisen Ballade beskrev natten slik: «Det føles som en gave å ha fått anledning til å være til stede på denne begivenheten. Man skjønner at dette verket er for krevende til å settes opp ofte. At Olavsfestdagene hadde visjon, vilje og ikke minst mot til å gjøre det, er noe å takke dem for. Og samtidig gir det forventning om at denne festivalen vil fortsette sin gode utvikling til å skape møteplasser for kulturuttrykk som bringer oss videre som mennesker.»
Adresseavisen ga de 53. Olavsfestdagene karakteren: «Tidenes Olavsfest», med blant annet følgende begrunnelse: «Siste års dreining mot at de mest spennende og unike arrangementene foregår i og ved kirkene, ble forsterket. Det styrker festivalens legitimitet som søyle i Kultur-Norge, og gjør den mer særpreget, med flere unike arrangement.»
Olavsfestdagene er enig med regjeringen i at nasjonale institusjoner med en stor bredde i det kunstneriske uttrykket skal bli værende på statsbudsjettet. Det er helt nødvendig, skal vi klare å opprettholde kulturelle fyrtårn utenfor hovedstaden som kan tilby egenproduksjoner som vekker internasjonal interesse. Nå må de bare sørge for å få innplassert alle som fortjener det.