Ikke har hun maktet å samle partiet, og ikke har hun maktet å heve blikket. Det ser mørkt ut for Sp-lederen.
I formiddag skal Liv Signe Navarsete etter planen innlede til debatt på Senterpartiets landsstyremøte på Gardermoen. Samlingen startet i går, med blant andre fylkeslederne, som fikk gleden av en meningsmåling som viser at partiet er under sperregrensen. Oppslutningen er nesten halvert siden 2009, og en nærliggende forklaring er lederstriden som ikke tar slutt.
Navarsetes TV-kupp, der hun på Skavlan i beste sendetid varslet sitt ønske om gjenvalg, skapte ikke en ny situasjon. Det fjernet bare usikkerheten hun selv hadde skapt etter oppvaskmøtet med partiets ungdomsleder.
Debatten om hvem som bør ta over er minst like frisk som før. Adresseavisens dokumentasjon i går viste at et flertall av partiets ordførere i Trøndelag ønsker lederskifte. Det er en mistillitserklæring en partileder knapt kan leve med. Holdningene som blir formidlet betyr at Senterpartiet ikke har noen leder med troverdighet i ett av partiets fremste kjerneområder.
Liv Signe Navarsete har hatt mange muligheter til å rydde opp og korrigere kursen. Mange av dem har endt med selvmål. Etter fire år med Navarsete som leder er spørsmålet: Hvordan skal hun makte å samle partiet? Så langt har hun ofte bidratt til det motsatte, med en vanskelig lederstil, raseriutbrudd og maktteknikker som minner om splitt og hersk.
Trolig har Sp aldri vært mer splittet enn under hennes ledelse. Selv om partiet har regjeringsmakt og betydelig gjennomslag på sine kjerneområder, stuper oppslutningen. Landbruk, kommuner og samferdsel er suverene vinnere i statsbudsjettet for neste år. Navarsete har ikke vunnet en eneste ny velger, men tapt mange gamle.
Alle ser at Senterpartiet er dømt til å tape valget neste år med lederstriden som pågår. Partiet mangler ikke bare samling, men også et overordnet blikk for politikk. Det kan kanskje illustrere situasjonen at rett før Navarsete skal holde en avgjørende tale, legger Ola Borten Moe frem sin oppskrift på partiets fremtidige, ideologiske kurs. Han har gjort det før, med det resultat at Navarsete mistet oppmerksomheten og ble rasende. Ideologi er ikke Navarsetes sterkeste side, noe Borten Moe selvsagt har forstått.
Men viktigere enn innholdet er tidspunktet for utspillet, og aktørene som var med. Bortens Moes ideologiske stikkord var noen liberale tanker koblet mot frost og kulde, landbruk og forvalteransvar, og det norske og 1814. Ikke en gang Navarsete kan la seg provosere over innholdet, men hvem var med? Jo, rådgiveren til Borten Moe som Navarsete ville kaste, noe hun ydmykende måtte gi opp. Dermed ble det en ny maktdemonstrasjon på et tidspunkt Sp-lederen trengte som minst.
Langt inn i Senterpartiet, og blant partiets fremste støttespillere, er det mange som mener Navarsete har mistet grepet. Men Borten Moe, som er populær, er ingen samlende kandidat etter alt som har skjedd. Derfor er det nok mer interessant å snakke om Marit Arnstad.
For øyeblikket handler det om hvem som skal ut – ikke hvem som skal inn.