Åtte måneder før jul kom søkertallene for høyere utdanning. Tallenes tale om over 20 prosent nedgang i søkere til lærerutdanning kom visst som julekvelden på kjerringa. Om det var et sjokk, var det beretningen om et varslet sjokk, for dette er en internasjonal trend. Om det er et problem man vil løse, må man finne årsaker. Her er noen nasjonale komponenter som kan forklare utviklinga:
Status & lønn: Det er også en lang trend at læreryrket har mistet status i samfunnet. Én kjent fortelling sier at læreren en gang var en autoritet på linje med lensmann og prest. I dag har vel presten også mistet mye av autoriteten i det sekulariserte Norge, og politiet er i trøbbel.
Status og attraktivitet henger sammen med høy lønn. I mange år har det blitt fortalt at lærerlønna er for lav. Kanskje er den fortellinga ikke helt sann om man sammenligner med andre relevante yrker, men den har særlig blitt skapt gjennom at lærernes fagforeninger har måttet repetert krav om lønn i forhandling og konflikt med KS. Konflikten har blitt forsterka av en sterk arroganse fra forhandlingsmotparten, og verre har det blitt av at regjeringa har funnet, eller funnet på, grunnlag for å stoppe kampen med tvungen lønnsnemnd. Ikke rart at det skaper mismot!
Det brenner på lærerværelset
Muligheter & risiko: Bak fortellinga om lav lønn lurer nok et problem à la det fastlegene har løfta fram. Yrket har akkumulert for store og mange arbeidsoppgaver som ikke oppleves som relevante. Det er ikke samsvar mellom lønn og byrde.
Lærere synes at det faglige og å skape relasjoner med barn og unge er meningsfulle sider ved yrket. Men det kommer i konflikt med at skolen kan ha blitt rigga som et system der det gjelder om å ikke bli tatt i å ha gjort feil. Som ellers i offentlig sektor: Det som ikke er dokumentert, har ikke skjedd. Ansvarliggjøring og dokumentasjonskrav med risiko for konflikt med arbeidsgiver og foreldre kan slite ut folk. Når folk slutter på grunn av slike arbeidsvilkår, blir yrket mindre attraktivt.
Innsats & risiko: Lærerstudiet er blitt et integrert femårig masterstudium. Større faglig og profesjonell tyngde skulle heve statusen. Nye lærere blir nå lektor, som gir høyere lønn. Det gir samtidig risiko for studentene som må binde seg til et lengre studium. Om man hopper av studiet, er det lite man kan bruke det til. Dette gir en annen dynamikk enn om man begynner på et ingeniørstudium som man kan bygge ut til å bli sivilingeniør. Om man hopper av der, kan man fortsatt jobbe som ingeniør.
– Vi går fem år på skole, skriver master, men tjener mindre enn en ingeniør
Erfaring fra egen skolegang: De som velger studier i dag, har erfaring med skolegang under pandemien. Å være elev i denne perioden har for mange handla om fravær av sosialt fellesskap. De har også fått oppleve lærere som ble kasta ut i en svært tung omkalfatring av arbeidsvilkårene. Man kan si mye om pandemi, men noen reklameplakat for lærerstudiet her det neppe vært.
Det varierer nok i hvilken grad disse komponentene forklarer at hver enkelt som skal gjøre et vesentlig livsvalg ikke velger å bli lærer. Det er sikkert flere årsaker også. Men det er utvilsomt et politisk ansvar å fikse problemet. Så ta ansvar! Det gjør man ikke med å spare seg til fant.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!