Færre er positive til å ta imot flere ukrainske flyktninger, viser fersk måling. Nå er det viktig å integrere flyktningene godt.

Siden Russland gikk til angrep på Ukraina i februar 2022 har over 65 000 ukrainske flyktninger kommet til Norge. Det er et svært høyt tall. Flyktningene fortsetter å strømme til. Det er registrert over 1000 nye ankomster hver uke i hele oktober.

Nordmenn har vist sterk støtte til ukrainerne. I Opinios samfunnsmonitor både i fjor og tidligere i år oppga godt over 70 prosent at de var positive til å ta imot flere flyktninger fra det krigsherjede landet. Nå viser ferske målinger at flere har blitt skeptiske.

Selv om flertallet fortsatt støtter mottak av ukrainske flyktninger, har det skjedd et tydelig stemningsskifte. På under et halvår har andelen «positive» og «svært positive» gått ned med hele 28 prosentpoeng.

Det er trolig ulike årsaker til holdningsendringen. Krigen i Ukraina får ikke like stor oppmerksomhet som før. Nå er det krigen i Gaza som er i søkelyset.

Dernest er de høye ankomsttallene en utfordring i seg selv. Mange kommuner har strukket seg langt. Kapasiteten til å bosette og integrere flyktningene settes på prøve.

Tallene viser at Norge er et populært land å flykte til. 60 prosent av de ukrainske flyktningene som kommer til Norden søker seg til Norge. Norge er et av få land som tilbyr flyktningene et fullverdig introduksjons- og språkprogram.

Regjeringen vurderer å stramme inn på ordningen. Et av forslagene er at introduksjonsprogrammet bare kan forlenges dersom deltakeren har arbeid eller arbeidspraksis. «Spissingen» av programmet kan gå på bekostning av språkopplæringen.

Myndighetene er bekymret for at en uforholdsvis stor andel av de ukrainske flyktningene kommer hit. Endringene i introduksjonsprogrammet kan gjøre det mindre attraktivt å velge Norge. Det er likevel en risikabel strategi å svekke språkopplæringen. Språk er den viktigste faktoren for å sikre en god integrering og stabil tilknytning til arbeidslivet for de mange tusen nye innbyggerne.