Lettere å hjelpe folk når hjelpeapparatet tenker utenfor boksen.
Historien om alenemoren «Ida» viser at når det offentlige hjelpeapparatet tenker utenfor boksen, frigjør seg fra skjemaer og lytter til dem som trenger hjelp, kan det gi godt resultat.
Adresseavisen har intervjuet småbarnsmoren, som av hensyn til datteren er anonymisert. Hun hadde møtt veggen og var psykisk syk da hun oppdaget at hun var gravid. Fastlegen så at hun hadde problemer og sendte bekymringsmelding til barnevernet. Den vordende moren ble naturligvis redd for å miste omsorgen for barnet og gjorde alt for å beholde henne da hun ble født. Etter hvert innså hun likevel at hun trengte hjelp. Barnevernstjenesten i Malvik fant en løsning som ikke er prøvd ut tidligere, nemlig en 50/50-fordeling av omsorgen med fosterforeldre. For jenta, mammaen og fosterforeldrene fungerer delt bosted svært godt. Det er vinn-vinn for alle parter, og særlig for barnet som får det beste fra to verdener med omsorgspersoner som har god kontakt. Nybrottsarbeidet viser at tillit, en åpen prosess og kreativitet gir uttelling. Når både fagfolk og dem som mottar hjelp får tenke nytt sammen, blir velferdstjenesten bedre.
Denne måten å tenke på bør være idealet i tillitsreformen som nå rulles ut i offentlig sektor. Målet er å gi ansatte som er i direkte kontakt med brukerne, mer rom til å finne de beste løsningene. Det krever modige ledere som heier fram at ansatte kan bruke faglig skjønn. Det er ikke sånn at det kun er én løsning som passer for alle. Det er heller ikke bra at de som trenger hjelp, blir møtt med et rigid system der man er overdrevent opptatt av mål- og resultatstyring. Da mister vi tillit både til systemet og folkene som jobber der. Prosjektet «Innbyggernes modell» i Trondheim viser at det er lettere å hjelpe folk når man skreller bort byråkrati og lytter mer til den som står med begge beina i gjørma. Sosialhjelpsmottakere har fortalt hva de trenger penger til. Behovene har vært førende for hva de har fått utbetalt. Opplegget har stort sett fungert bra. Folk som møtes med tillit, svarer som oftest med å vise seg tilliten til verdig. Da må ledere, også på politisk nivå, gi fagfolk rom og mot til å finne løsninger som fungerer for den enkelte.