Det hender, sikkert altfor sjelden, at moralisten i meg slår til. For en verden! Her dør barn i Gaza, og vi forbereder julestria som om ingenting har skjedd, og bruker penger som får overskridelsene i Trondheim kommune til å fortone seg som flaskepant. Hvorfor redder vi ikke verden, i stedet? Ja, jeg kan kjenne på lysten til å skrive en klok kommentar om akkurat dette. Men, det får noen andre gjøre. Vi kan ikke sammenligne alt med sultne barn i Afrika. Vi skal jo leve litt, også. Vi må unne oss noe. Kose oss litt. Og det er jo snart jul, gavene må i boks.

Nå er det «Black Week.» For et par helger siden var det «Single Days.» På fredag er det, ja nettopp, Black Friday. Hva blir det neste? «Gay-dag?» «Hen-dag?» «Hetero-dag?» Eller min favoritt, «Gretne, middelaldrende gubbers-dag?» En dag med pangsalg på Kamferdrops og Svolværpostei! Du snakker, det hadde vært noe! Hele høsten er en sammenhengende salgsorgie der vi hamstrer ting ingen trenger bare fordi det er billig. Har du noen gang følt på behovet for en radiostyrt bæsj? Er livene våre egentlig komplett uten dette?

Hvis svaret på det siste spørsmålet er nei, selger Partyking disse med 20 prosent rabatt. I det minste effektivt for å sende en eller annen tante eller onkel du ikke liker kjapt hjem fra juleselskapet.

Men se om ikke handelsstanden har jekket opp prisene en liten smule på attraktive varer slik at profitten deres blir den samme. Og resten av varene? Ja, man kan spørre hvor mange pakker surkål et menneske eller en familie trenger. Bare fordi de koster fem kroner?

Handelsstanden presser på oss en rekke varer de ikke får solgt, og der holdbarhetsdatoen nærmer seg faretruende. Like greit å bli kvitt det til bevisstløse forbrukere. Telefon og e-post spammes ned av meldinger om salg. Man kan ikke lese en nettavis uten at det popper opp en eller annen reklame. Og nei, jeg har ikke behov for en fleshlight, selv om jeg får den til halv pris. Virkelig ikke. Tanken har ikke engang streifet meg.

Så kan de med snev av innsikt i søkemotorer og algoritmer lure på hva skribenten har googlet eller hvilke snuskete sider jeg har besøkt for å få opp slik lummer reklame. Nei, min samvittighet er gullende ren. Jeg har ikke gjort annet enn å lese Dagbladet på nett, og det er jo som dere alle vet en avis som ikke bare skriver om krigen i Ukraina og de evinnelige rentehoppene fra Norges Bank. Og skulle du ta bilen på fredag og sette kursen til et eller annet kjøpesenter, så vil du deg selv virkelig vondt. Da får du Sindre Finnes til å framstå som en mann som har vært på butikken og levert en femukers lottokupong.

Man snakker her om en ferd som får Jobs vandring på jorden til å fortone seg som en spasertur langs strandpromenaden i Trondheim en vakker julidag. Veien til det kjøpesenteret er mer uframkommelig enn Fridtjof Nansens forsøk på å nå Nordpolen i 1895.

Som dere vet, så kom han aldri fram, men tilbrakte i stedet flere måneder sammen med Hjalmar Johansen i en steinhule. Skulle du være gal nok, ta med «Krig og Fred» av Tolstoj på lydbok. Den er bra. Og du rekker å høre den før du kommer fram.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!