Knut Sæther Sosiolog og rovdyrverner
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

I Norge har det alltid vært et prinsipp å ikke felle binner med unger, noe som gjenspeiles i alle vedtak om felling av bjørn. Dette er tungt begrunnet av fagfolk i Miljødirektoratet samt i det norske forskningsmiljøet. Binnene i den norske bjørnebestanden er ekstremt viktige å ta vare på. I Trøndelag står det ekstra dårlig til. Det politisk bestemte bestandsmålet er tre årlige ynglinger, mens status pr. juli 2023 er at vi nå kun har 1,4 årlige ynglinger.

21. juli 2023 vedtok klima og miljøminister Espen Barth Eide, som den første norske statsråden noensinne, å gi fellingstillatelse på ei binne med to årsunger i Trøndelag. Denne binna har levd store deler av året innenfor forvaltningsområdet for bjørn i Trøndelag. Fellingen tillates til tross for at Miljødirektoratet ved flere anledninger har avslått fellingssøknadene. Her er det snakk om en sterkt truet art som ligger langt under Stortingets vedtatte bestandsmål. Bjørnebinna (NT 125) er dessuten en svært viktig binne for overlevelsesevnen til bestanden i regionen. Hun er en av svært få binner i reproduktiv alder.

NOAH og Foreningen Våre Rovdyr gikk til midlertidig forføyning for å få stanset denne jakten på bjørnemor og to unger i Snåsa. 27. juli fikk organisasjonene midlertidig medhold av retten, og staten kunne dermed ikke gjennomføre jakten som planlagt.

Kjennelsen fra Oslo tingrett sier følgende: «I denne konkrete saken viser retten til at konsekvensene av at forføyning ikke besluttes nå, sannsynligvis er at den aktuelle bjørnen med unger felles før retten rekker å avgjøre begjæringen.(...) Retten viser til at departementet og Miljødirektoratet i sine vedtak har pekt på flere negative virkninger av at felling gjennomføres, herunder særlig knyttet til at det fastsatte bestandsmålet ikke vil nås».

Saken ble så tatt opp i Oslo tingrett 9. august, og dom falt 17. august. Retten omgjorde forføyningsdommen og dømte i praksis bjørnebinne NT125 og hennes to unger til døden, på tross av Bernkonvensjonens forbud mot å skyte dyr i yngletiden.

22. mai 2022 skjøt og drepte en reineier i Lierne ei bjørnebinne og hennes to unger, til tross for at han fikk avslag fra Miljødirektoratet på søknad om skadefelling. Lierne ligger i yngleområdet for bjørn i Trøndelag, og i henhold til norsk rovdyrpolitikk skal det her være høy terskel for skadefelling av bjørn.

Reineieren ble i mars i år dømt i Trøndelag tingrett til åtte måneders betinget fengsel med to års prøvetid. Reineieren påberopte seg nødverge, og dommen ble anket til lagmannsretten. Påtalemyndigheten anket også dommen, og 28. august kom Frostating lagmannsrett med sin dom i saken. Trøndelag tingretts dom ble skjerpet til seks måneders ubetinget fengsel.

Retten har konkludert med at vilkåret om pågående eller umiddelbart forestående angrep ikke er oppfylt, og at reineierens avliving av de tre bjørnene derfor ikke er lovlig etter naturmangfoldlovens nødvergebestemmelse. Videre mener retten at reineieren har gjort seg skyldig i «å forsettlig å ha minsket en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse».

Forsvarer for reineieren, Brynjar Meling, sier dommen vil bli anket til Høyesterett. Det er statsadvokaten i Trøndelag som avgjør om påtalemyndigheten skal anke.

Disse to sakene framstår som helt identiske fram til domstolsbehandlingen, og det er her de prinsipielle spørsmålene melder seg når det gjelder rettsikkerheten for våre rovdyr. Er det slik at det gjelder ulik fortolkning av lovverket relatert til hvem som begår straffbare handlinger? Er staten fritatt for straff der menigmann dømmes for identiske forbrytelser? Er dette et typisk eksempel på at det er «makta som rår», eller øyner vi at salige Marx hadde rett i sitt utsagn om maktens korrupsjon? Er vi kanskje vitne til nok et eksempel av undergraving av det grunnlovfestede prinsippet om maktfordeling?

Det er vel ikke å undres over at tilliten til politikere og rettssystem er for nedadgående her i landet.