Det store spørsmålet er blitt om terroristen og massemorderen opptrådte rolig.

Tilregnelig? «Er en taus, iskald og rolig massemorder mer tilregnelig enn en som sier noe mens han dreper?», skriver vår kommentator. Foto: Scanpix

Hver gang forsvarerne til Anders Behring Breivik henvender seg til vitnene fra Utøya, er spørsmålet: Hvordan opptrådte han? Var han rolig? Sa han noe? Ropte han noe?

Alle vitnene har hittil sagt at han var rolig. Nesten ingen har hørt ham si noe. Første vitnet onsdag sa at hun i ettertid mener å huske han ropte noe. Det mange har hørt er skuddene, og det de har sett er drapene på sine venner. Samtlige drap er grundig dokumentert av politiet og av rettsmedisinerne. Hvert skudd er illustrert for retten, som har fått vite hvor de dødelige kulene gikk inn og hvor de gikk ut. I tillegg vil altså alle som overlevde Breiviks kuler, men fikk til dels alvorlige skader, gi sine vitnesbyrd.

Derfor fremstår det som tilnærmet absurd at et hovedspørsmål mellom partene i terrorsaken er blitt Breviks oppførsel på Utøya. For hvilken betydning har det om en terrorist som har sprengt Regjeringskvartalet, opptrer rolig når han massakrerer uskyldige ungdommer på Utøya? Er en taus, iskald og rolig massemorder mer tilregnelig enn en som sier noe mens han dreper? For alle andre enn juristene i retten er det hinsides enhver virkelighet å hefte seg ved hva Breivik måtte ha sagt før han fyrte av to, tre eller fire skudd i kroppen, pluss et dødelig i hodet, på sine ofre. Men i rettssalen later det til å bety noe, selv om det i Breviks hode handlet om å drepe flest mulig. Det har han forklart.

I retten opptrer Anders Behring Breivik så kontrollert at det minner om en maskin. Alle bevegelser synes innøvd. Ansiktet er uten mimikk. Det er bare hvitt og flatt, med noen feilplasserte smil iblant. Noen rare bevegelser skyldes bare at han er fastlåst i håndjern på vei inn og ut. Men dette steinansiktet sitter fire sakkyndige psykiatere og observerer, samtidig som de skal tolke hvordan han agerer når han slipper til.

Rettspsykiatrien har sine systemer og modeller. Terrorsaken er av en karakter og av et omfang som setter de juridiske og rettspsykiatriske forhold på prøve. Den har allerede avslørt at psykiatrien knapt vet hvor den står og hvor den går. Som ledesnor for retten har psykiatrien fått en knekk. De to siste sakkyndig, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, skriver i oppfølgingsrapporten de ble bedt om å levere at terroristen utfordrer klassifikasjonssystemer og forståelsesmodeller mellom juss og psykiatri.Disse to sakkyndige erklærte Breivik strafferettslig tilregnelig, en diagnose de fortsatt fastholder, men angir nå at han er mer paranoid enn de trodde, ifølge VG, som har lest hele tilleggsrapporten. De anser Breivik for å være et særtilfelle som skiller seg fra alt de sakkyndige tidligere har sett i psykiatrisk praksis. Forklaringen de gir er handlingene han har utført og hans avstumpede opptreden overfor terroren og massedrapene.

Tolkningene av Breiviks psyke er mange og tar tid. Fortsatt er det omtrent en måned til rettspsykiaterne skal prøves mot hverandre. Spørsmålet er om han er tilregnelig og skal ha fengselsstraff, eller om han er utilregnelig og skal dømmes til tvungent psykisk helsevern. Problemstillingen har reist uvanlig sterkt samfunnsdebatt, der mange psykiatriske eksperter har friske meninger uten å ha møtt tiltalte. Men også politisk er saken så betent at regjeringen nylig fremmet forslag som åpner for å låse særlig vanskelig psykiatriske pasienter inne bak fengselsmurer. Statsminister Jens Stoltenberg har overraskende klart gitt uttrykk for at han imøteser tilregnelighet, straff og fengsel.

Det er ikke statsministeren som dømmer. Det er ikke samfunnsdebatten som avgjør. Men retten, som hittil har ført en meget ryddig og verdig prosess, er ikke upåvirket. Derfor vil det overraske stort om det ender med utilregnelighet og behandling. Om en måneds tid skal de sakkyndige redegjøre for sine syn og gi retten rådgivende premisser.

Prosessen så langt kan ikke ha styrket den første diagnosen, som plasserte Breivik som psykiatrisk pasient. Selv om de to siste sakkyndige har justert sin diagnose i samme retning, skal retten opptre suverent. Retten er ikke blind, den hører og ser, og den skal dømme.

Det vil ikke overraske om Breivik blir dømt til fengsel på livstid.

harry.strand@adresseavisen.no

Foto: Solum, Stian Lysberg