Frp-leder Siv Jensen virker trygg på at hun har valgt riktig posisjon. En åtte år gammel strategi ligger fast.
En av Siv Jensens store utfordringer frem til valget er å være klar nok på ønsket om regjeringsskifte, samtidig som Frps politikk blir markert klart og tydelig. Her har hun funnet en balanse som fungerer. Bortsett fra at den hittil hverken har gitt nok velgere eller klar nok beskjed om at Frp er en entusiastisk tilhenger av en ny regjering.
Alt henger sammen med historiske erfaringer. Det er fremdeles sårt for Frp at partiet ble utestengt fra den borgerlige siden da Kjell Magne Bondevik dannet sin andre regjering i 2001. Senere har først Høyre og så Venstre og Kristelig Folkeparti forandret syn. Alle de tre partiene har nå åpnet for at Frp kan være med i en ny regjering dersom de rødgrønne taper valget. Det har ikke fått Frp til å justere kursen. Erfaringene fra Bondevik-regjeringens tid henger i. Aldri mer skal Frp stille seg i en slik posisjon, utestengt fra det gode selskap men forventet som støttespiller.
Derfor er det umulig for Frp å garantere at det skal støtte en borgerlig regjering uten at partiet selv deltar. Dersom dette er borgerlig kaos, har det vært borgerlig kaos de siste åtte årene. Frps posisjon er uforandret, og vil ikke endres før valget. Derfor vil det fortsatt være en viss usikkerhet om hvorvidt borgerlig flertall ved valget faktisk fører til at ett eller flere opposisjonspartier overtar regjeringsmakten.
Isteden for dette kommer Siv Jensen til å fortsette å snakke om partiets hjertesaker. Om at innvandringen må begrenses, helsekøene kuttes, veiene repareres og politiet skal ut i gatene. Den norske modellen står i veien for fornuften, var Siv Jensens gjennomgangstema i landsmøtetalen i går. Underforstått; de rødgrønne og Ap-staten setter systemer og regler foran menneskelige behov og fornuftige løsninger. Derfor blir det køer, dårlige veier, forfall og utilstrekkelighet i velferdstilbudene.
Siv Jensen er avhengig av at det blir mer debatt om de politiske sakene og de politiske forskjellene enn om spillet fremover. Det er veien til mer oppmerksomhet om Fremskrittspartiet. Og det er helt nødvendig for å løfte oppslutningen.
I motsetning til Høyre må Frp lene seg tyngre på egne saker enn velgernes sug etter regjeringsskifte.