Sjelden skaper en så «liten» sak en slik konfrontasjon som debatten om litteraturhus.
Diskusjonen om Trondheim skal få et litteraturhus har utviklet seg på en merkelig måte. Formannskapet bevilget i fjor penger til et forprosjekt. Nå foreligger anbefalingen, og det er på tide å gå videre. Men debatten har fremstått som om politikerne enten har vært enten for eller imot et litteraturhus. Det er selvsagt koblet til det faktum at kommunen ikke vil bidra økonomisk, og uten kommunale penger kan litteraturhuset miste finansiering fra andre kilder. Det truer prosjektet.
Det uvanlige er likevel ikke at de rødgrønne partiene, inkludert KrF, mangler penger. Det uvanlige er at den verbale entusiasmen for et kulturprosjekt av denne typen sitter så langt inne for flertallet. Det har forsterket inntrykket av at man har motarbeidet litteraturhuset.
Midt i en tøff budsjettprosess er det rimelig at det ikke bare er å legge en million kroner på bordet. På den annen side, om man virkelig hadde vært interessert i litteraturhusets etablering, ville man funnet en løsning. Men de fem partiene som utgjør flertallet har, inntil bystyret i går kveld, reflektert en lunken, nærmest uinteressert holdning. Responsen har vært byråkratisk distansert.
Varaordfører Knut Fagerbakkes (SV) måte å formulere seg på er karakteristiski så måte: -Jeg har ingen ting prinsipielt imot at Trondheim kommune bidrar tiletablering, sa han blant annet i sitt innlegg. Det osetikke akkurat av entusiasme.
Med bystyret på banen er retorikken likevel justert. Vedtaket fra i går uttrykker en klar positiv holdning til at litteraturhuset etableres. Etableringen tidfestes dessuten til 2013. Dermed har de rødgrønne plassert seg i en noemer offensiv stilling. Men vedtaket inneholder ingen penger til etablering eller drift. Og det er klart at flertallet absolutt ikke kjøper forslaget fra prosjektgruppen. Sånn sett er man like fjernt fra et litteraturhus i Trondheim i dag som man var før bystyremøtet i går.
For det politiske flertallet er det to underliggende forhold som må avklares, i tillegg til økonomien. Det ene er revirkampen mellom ulike interesser og eksisterende tilbud. Det andre er faren for konkurransevridning mellom dem. Derfor vil den høyst spesielle debatten fortsette. Uten at flertallet virker noe mer tent på selve ideen litteraturhus.