I september 2008 møttes landets medieledere til landsmøte i Ålesund. Jeg husker særlig konsernlederne som løp ut og inn av konferansesalen for å ta viktige telefonsamtaler. Kampen om posisjoner i medielandskapet var intens.
Det kunne endt verre enn det gjorde.
700 medarbeidere i Polaris Media er samlet i Trondheim denne helgen. De markerer at landet har fått et nytt mediekonsern med hovedsete i Trondheim. I utgangspunktet var Polaris Media ekteskapet mellom Adresseavisen og Harstad Tidende. Nå er det avtalt at Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke også blir med. Det største medieselskapet nord for Dovre har over 1000 ansatte, består av 21 redaksjoner og har en omsetning på ca. 1,7 milliarder kroner.
Polaris Media er et resultat av et medielandskap i sterk endring. De siste årene er disse omveltningene særlig knyttet til kampen om digitale posisjoner, og fire selskaper står sentralt. Starten var det engelske oppkjøpet av Edda og planen for Media Norge.
Media Norge er navnet på det største og dristigste medieprosjektet her i landet noen gang. Tanken var at Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Aftenposten skulle bli et storkonsern med Schibsted som største eier, men med hovedsete utenfor Oslo.
Etter flere års arbeid er konsernet ennå ikke formelt etablert. Siste beskjed er at fødselen skjer før sommeren. Utsettelsene har vært mange, og utfordringene har stått i kø. Først ble Adresseavisen og Harstad Tidende utelatt. Likevel satt tillatelsen fra Medietilsynet langt inne. Vilkåret om at Schibsted må selge seg ned i Adresseavisen og Media Norge er blitt svært kostbart nå når børskursene har falt dramatisk.
Begeistringen for konstruksjonen har nok falt med ventetid og økonomisk krise, men jeg tror likevel Media Norge på mange områder vil dominere norsk medieutvikling i årene som kommer.
Edda Media og A-pressen protesterte kraftig mot Media Norge. Edda var det nye navnet på mediedelen av Orkla fra sommeren 2006. Da ble de overtatt av det engelske medieselskapet Mecom for ca. syv milliarder stort sett lånte kroner. Med krise og dramatisk børsfall styres Mecom i dag i praksis av kreditorene. Derfor har det i over ett år vært spekulert i salg av Edda for å kunne nedbetale gjeld. Edda-ledelsen har forsøkt å finne nye norske eiere. På nyåret i år kom en foreløpig løsning. Mecom skaffet seg to milliarder kroner gjennom salg i Tyskland og salg av Eddas virksomheter på Nordvestlandet. Resten av Edda kan dermed drives videre, i alle fall frem til neste forfall i London.
I denne omgang fremstår derfor A-pressen som den andre taperen. Over lang tid hadde de forsøkt å finne en løsning der selskapet kjøpte eller fusjonerte med Edda Media. På den måten kunne man etablert et nytt medieselskap i Norge som ville blitt enda større enn Media Norge.
Sett utenfra kunne mye tyde på at det meste var i boks og at kulturminister Trond Giske ville bidra med nødvendige lovjusteringer. Forsøket lyktes likevel ikke. Kanskje ville man ikke legge tilstrekkelig med penger på bordet? Eller så stolte ikke Mecom på at storselskapet kunne etableres.
Trøndere og nordlendinger har vært vanskelige å tvinge inn i nasjonale mønstre helt siden Olav den helliges tid. Det var heller ikke plass til Adressa og HTG i Media Norge. Plassert i samme båt, fant nordlendingene og trønderne hverandre.
I august 2008 fusjonerte de to selskapene og etablerte Polaris Media etter en rekordrask prosess.
Det nye konsernet ville vokse videre nord for Stad og Dovre. Et bud på 700 millioner kroner for Eddas virksomhet på Nordvestlandet og en avtale om langsiktig samarbeid med Trønder-Avisa viste at den lille mente alvor.
Polaris Media er skreddersydd til medievirkeligheten i våre regioner som typisk består av små aviser og mediehus. De står likevel svært sterkt fordi de er tett integrert i sine lokalsamfunn. Samtidig er de avhengig av å være en del av en storfamilie for å møte konkurransen på internett. Adresseavisen har som klart største avis en spesiell rolle i Polaris og vil fortsette det tette samarbeidet med de andre regionavisene som nå går inn i Media Norge.
Må dere være så store, eie så mye, spør mange. Frem til nå har medienes posisjoner vært knyttet til avisopplag. Slik er det ikke lenger. Med fremveksten av sterke digitale mediekanaler møter også lokalavisene en helt ny konkurranse der geografiske grenser delvis viskes bort. Uten større muskler vil de små lett bli knipset til side. I tillegg møter mediebransjen også nye økonomiske tider. Derfor blir det nødvendig å rasjonalisere trykkeri, distribusjon og andre støttefunksjoner. Uten dette ville man rammet produktene publikum har et forhold til.
Men måten man er stor på, er ikke likegyldig. Norge trenger en mediepolitikk som handler om mer enn prosenter. Hos oss kan myndighetene nekte oppkjøp som innebærer at ett selskap får en dominerende eierstilling og truer mediemangfoldet. Dette betyr at ingen kan eie mer enn 33,3 prosent av avisopplaget i én region. Man kunne like gjerne overført ansvaret for å følge opp loven til noen med revisorbakgrunn.
Likevel kan man frem til nå si at reglene har hatt betydning. Det er mer sannsynlig at vi får to store og to mindre mediekonsern i Norge, enn bare to store.
Men mønsteret er ikke satt. Fortsatt kommer oppkjøp til å bli tema. Enda viktigere blir samarbeidsavtaler på kryss av selskaper og konsern. Derfor kan ikke fremtidens mediepolitikk basere seg på matematikk alene. Den må også si noe om hvordan vi skal sikre mediemangfoldet på en god måte. Det handler om å utvikle levedyktige mediehus som møter folk med det de trenger.
Frie og uavhengige redaksjoner er en betingelse. I Polaris Media er dette vedtektsfestet for all fremtid slik:
Selskapets publisistiske virksomhet skal drives på en måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet, uavhengighet og integritet i overensstemmelse med Redaktørplakatens prinsipper. Selskapets medier har en forpliktelse overfor sine lesere, seere, lyttere og brukere om å stå for en nyhetsformidling som er fri for bindinger, åpen for meningsmangfold og på vakt mot maktmisbruk.
Selskapet bygger sin virksomhet på lokal og regional forankring. Det er et overordnet mål å være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt, og samtidig sette dagsorden nasjonalt.
God økonomi er også en forutsetning. Det er dessuten nødvendig å ta hensyn til geografiske ulikheter. Den daglige avis må suppleres med løpende nyhetsrapportering på nett.
Avisene her i landet har stort sett vært flinke til å møte den digitale utfordringen. Vår mediepolitikk må støtte opp om sterke norske mediehus med solid lokal forankring.
I Polaris Media vil dette i alle fall være kursen. Polaris var først et prosjektnavn, men ble permanent. Vi vil gjerne assosieres med ledestjernen som viser veien mot nord.
