Debatten om vi skal få en byregjering (såkalt parlamentarisme) i Trondheim er satt på dagsorden igjen.

I spørsmålet om hvordan vi skal organisere den folkevalgte styringen av byen vår mener Arbeiderpartiet at fokuset bør være på å sikre en handlekraftig styringsmodell – for trygg eldreomsorg, gode skoler, kvalitet på kommunale tjenester og et styrket lokaldemokrati.

En parlamentarisk reform betyr at dagens ansatte rådmann og hans kommunaldirektører erstattes av en byregjering som står direkte ansvarlig overfor de folkevalgte. Det vil gi mer makt til folket gjennom deres folkevalgte, og en sterkere ansvarliggjøring av topplederne i byen vår. Makt over den daglige styringen av skolene, eldreomsorgen, barnehagene og kommunens øvrige tilbud, betyr også større politisk handlekraft til å gjennomføre reformer og endringer når det er nødvendig.

Da jeg på vegne av Arbeiderpartiet fremmet det første forslaget i bystyret om innføring av byregjering i Trondheim i 1997 (sammen med Ola Borten Moe), var Arbeiderpartiet i opposisjon. Der og da hadde vi et sterkt ønske om å endre det lokale systemet slik at det kunne bli lettere å synliggjøre forskjellen på partiene, lettere å få frem alternativene vi tilbød velgerne. Å sikre at opposisjonens alternativ ble tydeligere, og å sikre at det til enhver tid folkevalgte flertallet får mer innsyn, makt og ansvar. Vi mener det samme i dag.

Noen stiller spørsmål om innføring av en byregjering kan føre til mindre åpenhet. Det er slik at den jobben som skal utføres av en byregjering, i dag utføres av rådmannen og rådmannens ledergruppe, i lukkede rom helt uten innsyn. I dag får de folkevalgte i bystyret disse sakene til behandling fra rådmannen, med parlamentarisme får de folkevalgte i bystyret disse sakene til behandling fra en byregjering. Det blir med andre ord ikke mindre åpenhet enn i dag.

Den virkelig store forskjellen er at makten som i dag ligger hos ansatte toppbyråkrater, i stedet vil ligge hos byråder som står direkte ansvarlig overfor de folkevalgte. Å flytte makt fra byråkratiet til folket er i seg selv en demokratireform.

Med byregjering vil det flertallet som velgerne utpeker få mer innsyn og større innflytelse over viktige beslutninger på et tidligere tidspunkt. Tydeligheten blir større; det blir tydeligere hva som er flertallets syn og hva som er opposisjonens syn. Og bystyret får større evne til å holde topplederne ansvarlig. Alt dette styrker både flertallets og opposisjonens evne til å kommunisere tydelige alternativer til velgerne.

Etter valg skal et flertall av de folkevalgte oppfylle de viktigste sakene de gikk til valg på. I Trondheim er vi i Arbeiderpartiet stolte av å ha levert full barnehagedekning, at vi har brukt en million kroner hver eneste dag siden vi overtok på å sette i stand og bygge nye skoler, at vi har gjort trygghetsalarmen for eldre og syke gratis, at vi har innført gratis hall- og baneleie for idrettslagene på kommunale anlegg, og at vi har ansatt flere lærere på skolene og pleiere i omsorgen. Men mye står ugjort, og vi har høye ambisjoner for byen vår. I dag styrer vi folkevalgte gjennom overordnede planer og vedtak. Ansvaret for dag til dag-styring ligger hos byråkratiet. Derfor ønsker Arbeiderpartiet seg en byregjering som gjennom daglig styring gir de folkevalgte mulighet til å skape resultater og håndtere utfordringer mer effektivt.

Den største politiske skillelinjen i trondheimspolitikken har de siste tolv årene vært forskjellen i synet på eiendomsskatten. Trondheim får inn en halv milliard fra eiendomsskatten, en skatt få liker, men som Arbeiderpartiet mener er nødvendig for å finansiere flere sykehjemsplasser, flere pleiere i omsorgen, oppussing av skolene, flere lærere og nok barnehageplasser. Høyre og Fremskrittspartiet har foreslått å kutte vekk disse inntektene (en populær sak) og dermed kutte tilsvarende i kommunens budsjetter (ikke like populært). Denne store skillelinjen i trondheimspolitikken er ikke ofte omtalt i media, men kan bli synligere og tydeligere med innføring av parlamentarisme.

Trondheim Arbeiderparti går til valg på innføring av byregjering. Selvsagt vet vi at denne saken også er gjenstand for forhandlinger etter valget, og at enkelte av våre samarbeidspartnere er negative til parlamentarisme. Vi har stor respekt for våre samarbeidspartnere og deres synspunkter, og Arbeiderpartiet har ved tidligere forhandlinger valgt å gi oss i spørsmålet om byregjering, i bytte mot å få på plass større pakker innenfor eldreomsorg og skole. Arbeiderpartiet selger ikke folks hverdag for en annen politisk organisering. Omsorgen for våre eldre og syke, og en god og trygg skolehverdag for våre barn og barnebarn, det er viktigst for oss. Samtidig er Trondheim mer klar for en byregjering enn noen gang og Arbeiderpartiet vil kjempe for en slik demokratireform.