Mer åpenhet, mangfoldig rekruttering og klok retorikk vil kunne hjelpe Arbeiderpartiet å gjenreise seg.
Diskusjonen om Arbeiderpartiet vil evne å gjenreise seg, raser i disse dager. Etter siste års valgnederlag, skandaler og maktkamper, både i Trondheim og nasjonalt, er nok dette en reell problemstilling for mange.
Slaget er likevel langt fra tapt. Det er ikke politikken det står på, men partiets prosesser. Når prosessene ikke fungerer vil all politikk stoppe opp. Det er nettopp dette vi har vært vitne til det siste året.
Hvis partiet tar tak i de tre følgende områdene, kan det uten tvil begrense skadeomfanget. Ikke minst kan dette hjelpe Arbeiderpartiet å gjenvinne tilliten til velgerne innen kommunevalget i 2019.
Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Konfliktene river Arbeiderpartiet i stykker
Knus konsensusdiktaturet:
Åpenhet er første budskap. Selv om partiet lenge har tatt til orde for åpenhet, har vi fremdeles til gode å se dette praktisert innad i partiorganisasjonen. Selv om ledelsen står samlet utad, er det ingen tvil om at de interne forholdene har vært preget av maktkamper og konfrontasjoner. Denne (u)kulturen har tiet kritiske røster og skapt et de facto konsensusdiktatur, hvor få hever stemmen og tar til orde mot ledelsen. Det er først og fremst denne praksisen som har ført til partiets nåværende eksistensielle krise.
I dagens transparente informasjonssamfunn er åpne prosesser nødvendig for å skape tillit. Takhøyden må ikke bare heves, som Jonas Gahr Støre sa på landsstyremøtet i mars. Taket må rives, slik at åpenhet for første gang kan gjennomstrømme hele organisasjonen.
Dette innebærer at uenighet og meningsbrytninger også må vises utad.
Finanspolitisk talsmann i Høyre, Henrik Asheim, gikk 6. april ut og fortalte hvordan han var for endring i sykelønnsordningen – stikk i strid med eget parti. Dette er forbilledlig, da uenighet og ulike perspektiver fører til kloke veivalg.
Folket har fått nok av beslutningstaking bak lukkede dører, etterfulgt av politikernes svette smil, som desperat prøver å holde fasaden. Her har Arbeiderpartiet fortsatt en vei å gå. Men dersom Arbeiderpartiet med rak rygg viser at de klarer å ta de vanskelige diskusjonene, vil ikke partiet fremstå som splittet. Tvert imot: Ap vil kunne gjenreise seg som et sterkt, modig og åpent parti.
Les også Adresseavisens mening: Bekymringsfull flukt fra Arbeiderpartiet
Slipp til nye, friske røster:
Mer åpenhet vil igjen føre til at flere får mulighet til å påvirke Arbeiderpartiets politikk. Dette fører oss til vårt andre budskap: Arbeiderpartiet må se nytt på hvordan de rekrutterer inn i partiet. Det har lenge vært en tradisjon for at de som vil inn og opp i partiet er nødt til å «gå gradene».
Denne partistige-kulturen har spesielt to negative konsekvenser: Det ene er at partiet fremstår som en lukket klubb for alle som ikke er med. Det andre er at maktposisjoner stort sett overleveres til politikere som er oppfostret i AUF og Ap.
Ved å sikre en mangfoldig rekruttering kan man motvirke dette. Partiet er nødt til å legge til rette for arenaer hvor mennesker i alle aldre og med ulik bakgrunn kan delta – hvor nye, friske røster slipper til.
Organisatorisk erfaring kommer tidsnok – det viktigste er at døren er åpen for engasjerte mennesker, som kan bidra med nye perspektiver og utfordre etablerte sannheter i politikken. En slik demokratisk kulturendring innad vil ikke minst skape tillit hos velgerne.
Opptatt av debatt? Les også: Vi som jobber natt risikerer å få flere alvorlige sykdommer, men vi er en glemt gruppe
Legg den fiendtlige retorikken på hylla:
For at rekrutteringen til Arbeiderpartiet skal lykkes, må partiet gjøre seg attraktivt for potensielle aktive medlemmer. Dermed kommer vi til det tredje og siste budskapet: Arbeiderpartiet er nødt til å legge den fiendtlige retorikken på hylla. Det var få som kjente seg igjen i Aps svartmaling av høyresiden og «det kalde samfunnet» i fjorårets valgkamp – og det samme gjør seg gjeldende i dag.
Retorikk bør brukes som statlige penger i opp- og nedgangstider: Den må holdes igjen i gode tider, mens man i dårlige tider kan heve nivået igjen. Det er gode økonomiske tider i Norge nå. Arbeidsledigheten faller, oljeprisen er høy og de aller fleste har det bra. Samtidig går Ap til frontalangrep mot en fiende de færreste ser.
Arbeiderpartiet må selvsagt tydeliggjøre hvilket alternativ til dagens politikk de står for. Men i stedet for å kjempe motstrøms, må partiet nå se framover og vise velgerne at de igjen kan styre landet med en sterk, stødig hånd. Målrettet, effektivt og nyskapende – mot en bedre fremtid for hele det norske folk – ikke bare «de aller fleste». Dette gjennom verdier som solidaritet, toleranse og like muligheter for alle.
Mer debatt: I vår p-kjeller er det personer som fysisk ikke kommer seg ut av bilen, de må parkere ute
Først prosess, deretter politikk:
Som nevnt innledningsvis: Det er ikke politikken, men de dårlige prosessene, som har hindret Arbeiderpartiet å reise seg igjen.
Men ved å legge til rette for mer åpenhet, mangfoldig rekruttering og klok retorikk, så vil prosessene sakte, men sikkert bedre seg.
Først da kan partiet endelig fokusere på det som er viktig: Politikken.
Hør våre kommentatorer snakke om misnøye i Trøndelag, festivalsommer i Trondheim og sykkelbyens utfordringer
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten
