Spillere som viser følelser er bra. Men nåde den som ikke er glad.
For en festaften Perrys RBK lagde på Lerkendal i hjemmepremieren. Brann ble sendt tilbake til Bergen med fire kalasscoringer i kropp og sinn. Alle jublet. Ikke minst Perry, som hoppet og danset i takt med at de rødkledde ble valset over.
Så ble Pistolmannen vinket av banen.
Ikke mye jubel å spore i ansiktet eller kroppsspråket til Nicki Bille Nielsen da dansken tuslet av Lerkendals brungrønne gressmatte. Sannelig klasket han ikke neven i benken som er reservert reservene også, i frustrasjon over at han ikke fikk fullføre kampen. For han ville så gjerne score sitt første RBK-mål.
Perry noterte seg danskens mimikk og rette høyre mot reservebenken.
Så steg jubelen på Lerkendal til nesten gammeldagse høyder, da fjorårets målhelt, som egentlig er midtbanespiller og som spilte på høyre flanke i store deler av fjorårssesongen, rett og slett signerte et praktfullt mål. Dagens tredje for hjemmelaget.
Perry danset igjen rundt seg selv. Keepertrener Jamtfall også. Assistenttrener Wiggen var den roligste av RBK-lederteamet på benken, selv om også han kom seg på føttene og ropte et eller annet mot spilleren som hadde scoret.
Alle jublet. Jeg også, for det var jo rett og slett et praktfullt stykke fotballkunst som endte i et like vakkert mål.
Bare ikke Dockal. Han løp i sakte kino ut mot høyre flanke med senket hode og ansiktet lagt i folder som om han var i en begravelse. Humøret lot seg ikke rokke av at medspillerne rocket rundt ham og både kysset, klappet og klemte på ham.
– Han demonstrerer mot at Perry ikke lot ham spille fra start, sa en kollega.
For Borek Dockal var ikke funnet verdig en plass i startelleveren denne gangen. Han slapp først til da kampen var 71 minutter gammel og Perry fant det for godt å rope Tobias Mikkelsen av banen. Til da hadde RBKs midtbane fremstått som en løpsvillig, teknisk og komplementær trio som til og med fikk Adressas kresne fotballekspert Kleveland til å tro på ytterligere godt RBK-spill i lengderetningen.
Etter kampen mente alle fotballforståsegpåerne jeg snakket med at Perry, som heter Per Joar Hansen, hadde satt sammen en flott midtbanetrio. Ja, noen sa den var bortimot perfekt for det RBK som i 2013 skal hente gull og heder tilbake til Brakka og Lerkendal.
Men det var altså en som ikke delte den oppfatningen; spilleren som de siste sesongene har fremstått som den kanskje beste midtbanespilleren av alle i RBK. Borek Dockal. Toppscoreren fra i fjor fikk bare spille i 19 minutter. Likevel var det nok til at han signerte sin scoring nr. 27 med RBK-trøya på.
Er det rart han var forbannet? Er det rart han lot frustrasjonen komme til syne?
Eller viktigere; er det ugreit at Nielsen og Dockal gir uttrykk for en smule skuffelse over trenerens beslutninger?
– Ingen som spiller i Rosenborg oppfører seg slik, ingen. Det kommer aldri til å skje igjen, aldri, sa Perry da Adressa intervjuet ham etter storseieren over erkerivalen.
Det som ikke ville skje igjen, var at noen oppførte seg slik de to nevnte spillerne hadde gjort. For da hjemmelaget kom inn i garderoben etter kampen, måtte de fornærmede stå skolerett for Perry. De fikk rett og slett kjeft etter uakseptabel oppførsel.
Men det stoppet ikke der:
Dagen etter måtte Dockal inn på kontoret til sportslig leder Erik Hoftun også. Der fikk han den samme beskjeden.
– Vi hadde en god prat, og er ferdig med saken. Men den oppførselen han viste ved ikke å feire og demonstrere på den måten skal ikke skje. Det er ikke på den måten han skal vise at han er skuffet og forbannet. Jeg håper det ikke skjer igjen, for i RBK er laget alltid viktigere enn enkeltspilleren, sa Hoftun til vår avis.
Fotball er følelser og RBK er følelser. Supporterne er følelser. Selv tilskuere som ikke hører hjemme i supporterklubben, er følelser.
Så skulle det da bare mangle at ikke spillerne er følelser. At de blir forbannet over å bli vraket når de mener seg gode nok til å spille fra start og i alle kamper hele året igjennom enten det snør eller stormer eller er soloppgang.
Så har det da også handlet usedvanlig mye om følelser i forbindelse med RBK den siste tiden. En profilert øyelege brukte svære penger på å rykke inn helsides annonser i Adressa til fordel for Nils Arne, som han mente burde ha trent laget så lenge det var pust i legenden. Andre ville reise Nils Arne-bauta på Lerkendal. Sannelig slo ikke Nils Arne Eggen til selv på årsmøtet i RBK; i et følelsesladet innlegg sa landets beste trener gjennom tidene at han ikke forsto hvorfor RBK ikke ville hyre ham for litt siden og i stedet valgte en svensk en.
Da den svenske treneren så fikk sparken, og RBK fortalte at Perry, som også hadde fått sparken da han for noen år siden var RBK-trener, igjen skulle lede Troillongan, kledde noen Brakka inn med bannere påmalt beskjeder til Perry om at han ikke var velkommen.
Erik Hoftun måtte i hele fjorårssesongen leve med at RBK-tilhengere lot følelsene løpe løpsk så til de grader at de hang opp avskyplakater mot ham rundt om i byen. Ja, noen kom sågar til Lerkendal med avskybannere som de viste frem fra den delen av tribunen som er forbeholdt supporterne.
Fotballspillere er skapende mennesker. I hvert fall noen av dem. De aller beste er i mine øyne nærmest for kunstnere å regne. Kunstnere er skapende mennesker. Skapende mennesker har følelser. Noen av dem er bortimot hudløse.
–Ingen er glad for å starte på benken. Det var første gang i min tid i RBK, så jeg var skuffet, sa Dockal til Adressa da han omsider ville snakke om sin opptreden etter kjempescoringen.
–Men vil du juble neste gang, spurte vi.
–Ja, sannsynligvis, fordi Perry har sagt det. Hvis jeg vil bli i RBK, må jeg det, svarte tsjekkeren.
I samme reportasje, sa Perry:
– Alle som er i denne klubben må ha en profesjonell innstilling til å spille for RBK. Har man ikke det, kan man ikke være her. RBK er større enn alle enkeltpersonene i klubben. Trenerne inkludert.
Jeg ønsker meg mange RBK-scoringer i år. Aller helst vil jeg at Pistolmannen skal feie motstanderne av banen slik de virkelige revolvermennheltene gjorde det i det ville vesten en gang for lenge siden – jeg har sans for en mann som har tatovert en diger pistol på magen. Jeg har sans for at RBK har en spiss av det tøffe slaget; Ivers, Gøran, Litj-Ivers, Rade Prica. Det er følelser knyttet til slike navn. Det er bra at midtbanen scorer mål, men det er viktigere at RBK har en spiss motstanderne frykter fordi han putter og putter og putter ballen i mål.
Og så vil jeg at Dockal skal spille skjorta av motstanderne, slik han har gjort så mange ganger før i RBK-drakta. På toppen av det hele vil jeg at RBK skal stille med samme lag fra start som de gjorde mot Brann, fordi laget var så bra.
Så vil jeg at Perry skal være tydelig. Tydelige ledere får respekt.
Men tydeligheten må ikke gå på bekostning av klokskapen han har vist å være i besittelse av. Jeg vil ikke at han skal kneble Pistolmannen eller Dockal når de gjør det sanne fotballspillere skal gjøre en gang i blant; sier fra til treneren om at han må skjerpe seg!