Kappløpet om å være mest konservativ, ble en suveren seier for de radikale i Stortinget i går.
EU-saken er et glansnummer for mange partier. Med modne forslag til grunnlovsendring i bunnen for debatten, ble det nesten en høytidelig stemning. Eidsvoll 1814, svenskene 1905, norsk suverenitet, folkeavstemning om kongedømme og alkoholforbud, og ikke minst alle stridighetene om EEC, EF og EU. Og sakens lille kjerne var størrelsen mindretallet skal ha før makt kan flyttes ut av landet.
Det er ikke ofte – men grunnlovsdebatten gjorde Stortinget til en politisk katedral i flere timer. Det var åpning for ideologi. Det var kamp om å være mest prinsipiell. Og det ene prinsippet kunne prøves mot det andre.
Selv om det snart er 20 år siden den siste EU-striden, og EU-stemningen er 88 prosent nei, er det åpenbart en fornøyelse å vende tilbake til frontene, argumentene og de tunge prinsippene. Resultatet ble som ventet at Stortinget sa nei til å redusere det parlamentariske flertallskravet Grunnlovens snarvei (paragraf 93) setter for å avgi suverenitet. I dag betinger myndighetsavståelse tre fjerdedels flertall. Hensikten med forslaget som ble nedstemt, var å redusere kravet til to tredjedels flertall. Forskjellen er at mindretallet må mobilisere 14 stemmer ekstra for å vinne frem. Det betyr at 57 av 169 representanter må si nei for å stoppe en sak om å avstå suverenitet. Nå blir det fortsatt nok med 43 stemmer.
To sterke EU-talsmenn fra Høyre og Arbeiderpartiet hadde fremmet forslaget. Begge var tidligere ledere for Europabevegelsen. Men forsvarerne av grunnlovsendringen tviholdt på at det ikke handlet om EU. Det var prinsipper helt frikoblet europadebatten. Det passet godt for Fremskrittspartiet, som ikke vet hva de mener om EU, men som kjemper for bindende folkeavstemninger. Det ble også nedstemt, slik at folkeavstemninger fortsatt vil være rådgivende.
EU-entusiastene i Ap og Høyre fastholder rådgivende folkeavstemninger, men mener resultatet likevel skal være bindende. Senterpartiet, som i denne saken er den store skurken, fremmet forslag om obligatorisk folkeavstemning ved suverenitetsavståelse, noe som også ble nedstemt. Sp er det eneste partiet som nekter å si om de vil følge folkets mening i folkeavstemning, dersom den går mot deres syn. Det er en politisk kortslutning.
Rett etter SV, som i går for alvor har oppdaget nasjonalstatens suverene betydning, er Senterpartiet landets mest grunnlovskonservative parti. Sp-toppene snakker som om Grunnloven har ligget fast siden 1814. Realiteten er at over halve loven er blitt endret underveis. Parlamentarismen kom på plass for noen år siden, pressefriheten ganske nylig.
Gårsdagens debatt handlet om en liten justering av et stort prinsipp; mindretallets rett til å si nei når grunnleggende nasjonale verdier står på spill, og folket har sagt ja. Mindretallets rettigheter er en viktig garanti for folkestyret. Folkeavstemninger er en sjeldenhet, som ikke får en sterkere stilling, og som bare Senterpartiet suverent vil overprøve resultatet av. Alle andre partier vil bøye seg.
Vår liberale forfatning er den eldste i Europa. Den lever i beste velgående og tåler debatt.
Den har stått i strid, og den står seg godt.