Fjoråret ble året som ikke innfridde. To gode nyheter på tampen av året gir likevel grunn til håp for framtida.

2022 var året vi gledet oss til. Det var året vi endelig skulle komme ut i lyset etter å ha vært holdt i pandemiens mørke i to år. Mange av forventningene ble knust allerede 24. februar, da Russland gikk til angrep på Ukraina.

Siden har krigen rast for fullt. Lidelsene den har påført både stridende og sivile er vanskelig å fatte. Krigen kaster mørke skygger langt utenfor Ukrainas grenser. Både strømpriskrisa, inflasjonen og rentehoppene i Norge har tydelige forgreininger til russernes overfall på Ukraina. For ett år siden var det neppe noen som så for seg at vi skulle snakke om matfattigdom i Norge, for å ta et eksempel.

Selv om framtidsutsiktene framstår dystrere enn på lenge, finnes det glimt av lys. På tampen av året ble verdens land enige om en banebrytende naturavtale for å beskytte verdens land og hav. Avtalen, som ble sluttført i Montreal i Canada etter fire års forhandlinger, er et gjennombrudd i arbeidet med å begrense tapet av natur. Nå er det viktig at de gode målene i naturavtalen blir fulgt opp med konkret handling i både Norge og resten av verden.

Et annet gjennombrudd som gir grunn til optimisme, ble gjort av forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory i USA. For første gang lyktes de med å få mer energi ut av en av kontrollert fusjonsreaksjon enn det ble tilført prosessen. Oppdagelsen gir godt håp om renere energiproduksjon, noe som er helt avgjørende for å løse klimakrisa. I tillegg minner det oss om at teknologiske framskritt fortsatt kan gi uvurderlige bidrag for menneskeheten.

Krigen i Ukraina pågår fortsatt med uforminsket styrke. Skrur vi tiden tilbake til slutten av februar 2022, trodde de færreste at Ukraina ville klare å stå imot den russiske overmakta særlig lenge. Men ukrainsk mot og vestlig støtte og våpenhjelp har vist at det ikke er så lett å nedkjempe demokrati og frihet. Også det gir grunn til håp ved inngangen til det nye året.