Kirkemusiker, sa du? Mener du den som spiller til gudstjenester? Angår det meg?
Hvis du aldri går til gudstjeneste, så er det lett å tro at dette ikke angår deg. Les videre likevel.
For hvem er kirkemusikerne?
Vel, det korte svaret er: snart så er det ingen.
Kirkemusikeren er en musiker som er utdannet til å skape musikk og kulturopplevelser i kirkerommene vi har rundt omkring i landet, på mange flere måter enn i selve gudstjenesten. Også i ikke-religiøse sammenhenger.
Kirkemusikeren sikrer at det lokale koret både har en dirigent (kirkemusikeren) og ikke minst sanger som er omarrangert (av kirkemusikeren) til å passe til akkurat dette koret.
Kirkemusikeren er den som sørger for at kultur- og musikkopplevelser av høy kvalitet er tilgjengelig for absolutt alle byens innbyggere på steder som Vår Frue åpen kirke.
Idretten må være et sted for alle
Kirkemusikeren er den som stødig tar oss gjennom de ritualene vi bruker for å markere livets gang i vestlig kultur, og som ut fra våre ønsker spiller orgel, piano, kanskje til og med gitar, og akkompagnerer andre solister vi har ønsket oss. Som fargelegger våre mørkeste og lyseste stunder. (Kan du se for deg disse ritualene uten musikk?)
Kirkemusikeren er den opprinnelige musikeren, som kan spille, komponere, arrangere, dirigere og legge til rette for et mangfold av musikkarrangement.
Så nei, kirkemusikeren er ikke bare en vag person i sokker som tøfler stille rundt i kirka og spiller litt her og der. Det er en sentral kulturarbeider i vår musikk-kultur.
Visste du for eksempel at det som i dag er Trondheim Kulturskole og der jeg jobber, NTNU Musikk, ble grunnlagt av kirkemusiker Oskar Skaug? Alle vestlige musikkutdanninger springer faktisk ut fra kirkemusikere. Høyere utdanning springer faktisk ut fra kirkemusikk. Når munkene i Nidarosdomen underviste menn fra de rette familiene, så var selvsagt også sang og musikk en naturlig del av dannelsen.
En god løsning for Norge
Men hvorfor skriver jeg alt dette? Jo, fordi nå risikerer vi at det snart ikke fins kirkemusikere mer. I Norge utdanner vi dem knapt. Det er for kostbart, for eksklusivt. Vi bortprioriterer det, ganske enkelt. For mange beslutningstakere med penger skjønner ikke hva en kirkemusiker egentlig er, og hvor mye denne personen har å si for hele vår kultur.
Og det er ingen rik onkel som slår ring om kirkemusikkutdanningen.
Så mens jazzlinja hos meg for tiden mottar velfortjent hyllest i NRK-serien «Jazzeventyret», fryses samtidig opptaket til vår fireårige kirkemusikkutdanning. Husleia for å ha undervisnings- og øvelokaler for denne type utdanning har blitt for kostbart. NTNU er inne i en krevende økonomisk periode, og flere studier legges ned og fryses. Vi er altså ikke de eneste, og alle ber som kjent for sin syke mor. Men dette handler om mer. Forstår vi hva kirkemusikeren egentlig representerer? Eller er det en lett ting å bortprioritere fordi vi ikke har kunnskap om hvem kirkemusikeren egentlig er?
Spørsmålet blir: Hva skal vi som samfunn ta oss råd til, når nytteverdien ikke kan måles i kroner, men i psykisk helse?
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!