Det tillegger en avis en plikt til å fokusere på samfunnskritiske problemstillinger. Som for eksempel prosessen rundt Helseplattformen (HP). Ikke minst knyttet til pasientsikkerheten. Men journalistikken kan også føre til mer pasientusikkerhet. Det er i så fall alvorlig.

Nå bærer avisens iver etter å fylle stadig flere spaltemeter preg av et slags korstog mot HP, hvor de ansvarlige i HP snart oppfattes som bygdetullinger, som overhodet ikke har greie på det de holder på med. Det kan virke som Adressa har en agenda. Da svikter avisen sitt samfunnsoppdrag. Det er svært lite nytt avisen kommer med når de nærmest daglig har oppslag om HP. Det er gjentatt elendighetsbeskrivelse fra ende til annen. Dette skaper frykt. Dette skaper uro. I hvert fall ikke arbeidsro. Takk og lov for at jeg er frisk og rask og ikke har behov for helsehjelp, tenker jeg for hver gang.

Å utfordre hele trønderbenken på Stortinget om veien videre med HP må i utgangspunktet være en dødfødt oppgave. Hva var tanken bak det? To hele avissider brukes da til ingenting. Det skyldes først og fremst vinklingen, spørsmålene som stilles. Det er avslørende at journalisten her ønsker seg politikere som skal tilkjennegi at HP må skrotes. Det ville gitt suverene headlines. Det ville kunne dominert nyhetsbildet. I stedet bruker man to sider til standard politikersvar fra noen, og til slutt kommer gapestokken, de som ikke har besvart Adressa sine to spørsmål. Dette var ikke mye interessant å lese.

Å være dyktig journalist betyr også å klare å stille de viktige spørsmålene. Enn om Adressa forsøkte å analysere hva som kan være alternativene til den prosessen som pågår. Er å skrote HP det samme som å slå av strømmen, er det gjort over natten? Hva vil det bety for St. Olav? Hva vil det kunne innebære for pasientsikkerheten? Hva er i så fall veien videre? Tilbake til det gamle som var før, er det som å plugge om to kabler? Finnes det noe annet å koble over til, og hva er konsekvensen? Eller skal man ut på en ny og lang anbudskonkurranse, hvor noen ønsker seg DIPPS, andre noe annet, har jeg lest. Og hva er konsekvensen av det da, hva betyr det for min pasientsikkerhet?

Hvorfor stiller Adressa aldri slike spørsmål?

Når det arrangeres fakkeltog for tredje gang mot HP, så kan jo dette vinkles på to måter. En overskrift om at 500 ansatte gikk i demonstrasjonstog. Eller så kunne man vinkle det til at kun 500 ansatt av til sammen 11.000 gikk i demonstrasjonstog. Faktum er det samme. Slagkraften i avisartikkelen ville være ganske forskjellig.

Det er skuffende for en forhenværende journalist å følge Adressa sin ensporede oppfølging av en svært alvorlig sak.

Denne saken er korrigert, i første versjon sto det at det ble arrangert fakkeltog mot Helseplattformen for andre gang, det riktige er for tredje gang. Saken ble endret 29. november kl 14.20.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

ADRESSA-FROKOST: Fredag 1. desember inviterer Adresseavisen til frokostmøte om krigen i Midtøsten. Adresseavisens Jonas Skybakmoen intervjuer forfatter og historiker Marte Heian-Engdal. Les mer her.