Den skal se godt som skal se konturene av en annerledes, selvstendig kirke på årets kirkemøte.
Mange av sakene på Kirkemøtet 2015 handler om den store reformen som skal ende opp med en kirke som er helt fri fra fra statlige bånd og påbud. Saksbehandlingen er preget av mye formalisme. Det er lite å hisse seg opp over, og temperaturen er atskillig lavere enn når kirkens fremste representanter for eksempel diskuterer vielse av homofile, slik de gjorde i fjor.
Et aldri så lite opprør mot enigheten har lederen for Nidaros bispedømmeråd, Ola T. Lånk, stått for. Han frykter at den "nye" kirken blir svært lik statskirken. Han er opptatt av at kirken ikke må skaffe seg et stort byråkrati, og er kritisk til å utvikle en kirke som blir styrt ut fra såvel offentlighetslov som andre lover som gjelder for offentlig forvaltning.
Den styringsformen Kirkemøtet går inn for, er i all hovedsak lik dagens ordninger, bortsett fra at Kongen i statsråd ikke lenger skal ha noe å si i saker som angår kirken. Kirkerådet skal være kirkens "regjering", mens Kirkemøtet er kirkens storting og som sådan kirkens øverste organ. Fortsatt skal imidlertid det som skjer i kirkesoknene ligge under kommunene.
Kirkemøtet ønsker at kirken forsatt skal fullfinansieres av staten, men nå gjennom et rammetilskudd. Det vil si at kirken selv skal bestemme hvordan pengene skal brukes. Det er Kirkemøtet som skal fordele midlene, første gang skal det skje fra 2017. Kirkemøtet har ikke diskutert brannfakkelen fra kulturminister Thorhild Widvey (H) om å invitere kommersielle sponsorer til å finansiere en del av kirkens virksomhet.
Flere av sakene på Kirkemøtet handler om å rydde i eget hus og trekke opp en del grenselinjer. Reglene for bruk av kirkeklokker er innskjerpet - klokkene skal fortsatt klinge før gudstjenester, andre religiøse seremonier og kirkekonserter, men det skal ikke skje i forbindelse med aksjoner og demonstrasjoner. Kirkemøtet har vedtatt retningslinjer for hva som kan kalles liturgisk musikk. Det kan kalles en innskjerping at et splittet kirkemøte vil at kantorene, altså kirkemusikerne, heretter skal vigsles.
Kirken skal ikke kunne brukes av ikke-kristne organisasjoner eller til seremonier som ikke er kristent basert. Kirken skal være kirke for de kristne, kirkens bygg skal ikke ha livssynsnøytrale rom. Det betyr for eksempel at Humanetisk forbund ikke kan få leie kirkerommet til sine møter eller seremonier. Særlig på små steder med mangel på egnede rom for eksempelvis ikke-kristne begravelser kan dette bli et problem.
Tirsdagens gledelige og historiske begivenhet var opprettelsen av en permanent sørsamisk begivenhet etter mange års saksbehandling. Den "nye" kirken bør lage ordninger som får kverna til å male litt raskere. Det ville være noe nytt.