Da statsminister Boris Johnson skulle meddele daværende statsminister David Cameron at han ikke kunne støtte kampanjen for å bli i EU skapte det bryderi i dobbel forstand. For det første var tekstmeldingen sendt på latin, så noen måtte oversette. For det andre så var det ifølge ekspertene vendepunktet for Brexit. Ingen Boris, ingen Brexit. Det markerte også starten på en borgerkrig i det konservative partiet som har vart i snart seks år og kostet tre statsministre jobben.
Johnson-ministeriet har styrt Storbritannia gjennom en turbulent periode. De vant et historisk flertall. Det fjerde valget på rad, historisk også fordi de vant valgkretser i Nord-England der de bare for et tiår siden ville kastet tomater bare ved lukten av en Tory. Hvetebrødsdagene ble kortvarige for ting ble raskt mye vanskeligere. Brexit, korona, partygate, budsjetter som ikke har levd opp til forventningene og en serie løpende skandaler har gjort at denne regjeringen har blitt en av de mest upopulære i nyere tid.
Flere britiske medier: Boris Johnson kommer til å gå av torsdag
Og nettopp skandalene er det som ser ut til å bli Johnsons endelikt. For å forstå den siste, i en serie av skandaler så må man forstå det britiske politiske systemet. Det britiske underhuset har 650 medlemmer. Blant dem 350 konservative. I motsetning til i Norge så stemmer ikke partiet som en blokk, medlemmene står fritt til å stemme som de vil, med mindre man er knyttet til regjeringen. I Norge, der statsrådene ikke sitter på tinget til daglig, ville ikke et sånt system fungert, men i Storbritannia fungerer det annerledes. Alle ministrene, også Boris Johnson, sitter primært i underhuset, mens noen få som miljøminister Lord Goldsmith sitter i overhuset.
Den britiske regjeringen består av et kabinett på litt over 20 medlemmer, juniorministere, parlamentariske privatsekretærer (som også er medlemmer av parlamentet), innpiskerens kontor og noen øvrige verv også knyttet til regjeringen. Disse er bundet av kollektivt ansvar og må stemme med statsministeren eller gå av. Alle andre medlemmer blir sett på som backbenchers, disse tar del i det vi ville kalt vanlig komitéarbeid. En statsminister må med andre ord gjøre over 100 utnevnelser når han tar makten. Én av disse utnevnelsene var av Chris Pincher som assisterende innpisker, en viktig jobb fordi innpiskerstaben har store fullmakter til å forhandle med medlemmene av underhuset.
Problemet var at Chris Pincher hadde et varsel på seg. Han hadde tafset på andre konservative kandidater, og beskjeden om at han hadde etter varslerens ord opptrådt som en «pound shop Harvey Weinstein» hadde nådd Boris Johnson og Downing Street. Johnson’s respons skal ha vært «Pincher by name, pincher by nature». Noen måneder senere ble Pincher likevel utnevnt til dette viktige vervet. Ledende regjeringsmedlemmer har stått på nyhetssendingene og hevdet at dette var ukjent for statsministeren, før det kom frem at han visste det hele veien.
Se for deg et vannglass, for hver skandale har det dryppet en dråpe ned i glasset, og plutselig renner det over. Denne saken isolert sett er ikke nok til at en statsminister må gå, men summen av alt gjør det har utløst den største masseavskjeden i noe kabinett gjennom historien. Det som går igjen i uttalelsene når de går av er at ministrene, og øvrige tilknyttet regjeringen ikke lenger stoler på statsministeren. Før frokost i dag hadde så mange gått av at Johnson ville slitt med å få noe som helst gjennom i parlamentet.
Politikkens Houdini står foran sitt største utbryternummer
I tillegg er de som nå har trukket seg fra regjeringen blant Johnsons nærmeste politiske og personlige allierte. I hele perioden har han hatt utfordringer i eget parti. Den nevnte borgerkrigen med Theresa May og David Cameron har ført til store utfordringer. Maktbasen har vært blant de mest euroskeptiske medlemmene og nye MPs fra Nord-England. Med lav tillit blant medlemmene fra Nord-England som frykter velgernes dom, og uten den euroskeptiske kretsen er alt håp ute.
Det eneste alternativet synes å være å skrive ut nyvalg med den begrunnelsen at han har mistet flertallet i parlamentet, men det ville dratt dronningen inn på den politiske scenen. Det bør hun få slippe på sine eldre dager.
Eller som Boris kanskje ville sagt det. Sic semper Boris, Slik forgår Boris.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe