Høringen om endring i tre EU-direktiver (fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet) er utsendt 9. juni med høringsfrist 8. august. Motvind Norge krever at olje-og energiminister Terje Lien Aasland legger fram alle relevante dokumenter på norsk, og at høringsperioden på åtte uker først begynner å løpe etter at norske utgaver av dokumentene foreligger.
Kan elektrifisering av sokkelen gi kraftkrise?
Den 18. mai i år lanserte EU planen «REPowerEU». Planen innebærer blant annet at vindkraftverk på land og sjø skal hastebehandles med behandlingstider som kan bli kortet ned til 1-2 år. Arbeidet med planen startet allerede i 2021, blant på grunn av stigende motstand mot vindkraft på land.
Den blir nå presentert som et tiltak mot redusert import av naturgass fra Russland og begrunnes med krigen i Ukraina. Motvind Norge er svært kritisk til både selve planen og måten høringen forsøkes gjennomført på:
Faktisk.no: Nei, vindturbiner produserer ikke strøm bare 4 av 12 måneder i året
De tre aktuelle direktivene er ifølge departementet ikke godkjent i Norge. Det virker kunstig å sende på høring endring av ikke implementerte EU-direktiver.
Saksdokumentene foreligger ikke på norsk.
En kort «sommerhøring» i så viktige, komplekse og konfliktfylte saker kan ikke aksepteres.
De aktuelle endringsforslagene dreier seg primært om å få til forsert produksjon av fornybar energi i EU. I departementets høringsbrev er solenergi nevnt spesielt, mens vindkraft ikke er nevnt. Dette trass i at forslagene vil få vidtrekkende konsekvenser for vindkraftutbygging.
Da «Nasjonal ramme for vindkraft» ble lansert i 2019, utløste det den mest omfattende folkelige motstanden på flere tiår. Ca. 5300 høringsuttalelser, de aller fleste negative, førte til at regjeringen Solberg måtte skrote hele forslaget. Det er først i de ikke-oversatte EU-dokumentene det går fram at EUs forslag også gjelder nye vindkraftverk.
Kommunen vil bygge ut mer kraft: – Innbyggerne ønsker å beholde vindmøllene
Motvind Norge finner det direkte påfallende at vindkraft ikke en gang nevnes der departementet bruker norsk språk. Nye vindkraftkonsesjoner skal ifølge forslagene kunne få forenklet hastebehandling. Dette vil blant annet innebære sterkt begrenset tid for medvirkning og utredning. Myndighetene skal også utpeke spesielt egnede arealer for energiproduksjon («renewables go-to areas»).
Dette er i praksis det samme som «Nasjonal ramme» fra 2019. I «go-to areas» skal konsesjoner kunne gis uten prosjektspesifikke konsekvensutredninger, så fremt ingen naboland protesterer. Det innebærer en stor utvidelse av adgangen for sentrale myndigheter til å gi konsesjoner sett i forhold til det som gjelder i Norge i dag. Dette er også direkte i strid med Stortingets klare vedtak om at lokale myndigheter, og med det lokal befolkning, tvert imot skal få større innflytelse over framtidige konsesjonsvedtak.
OLAVSFEST: Adressa-samtalen 3. august: Åslaug Haga og Dag O. Hessen om natur vs. utbygging. Se hele programmet her
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe