Tre- og byggenæringen er på ballen for å møte framtiden som må bli grønnere. Men skal de kunne levere grønne løsninger, trenger de kunder som stiller krav om dette. Nå må både offentlige og private virksomheter bidra og bli tøffere i sine klima- og miljøkrav.

Våre bedrifter er klare i sin tale: De vil at kunden skal stille klimakrav til varen de leverer. For å kunne bli mer sirkulære må kundene begynne å etterspørre klimakrav til bygg, inkludert materialer. Potensialet i vår næring for å bidra betraktelig mer til et paradigmeskifte i klima- og miljøsammenheng, er betydelig.

Både private og offentlige virksomheter må strekke seg lenger for å få til det grønne skiftet. Den internasjonale konkurransen rundt grønne løsninger skyter fart.

I regjeringens endringer til byggteknisk forskrift tidligere i vår stilles det krav til klimaregnskap. Dette er vel og bra, men vi hadde ønsket oss mer ambisiøse krav. Hadde det i tillegg blitt stilt krav til utslippsnivåer eller klimafotavtrykket i tidlig fase i et byggeprosjekt, ville vi virkelig fått til noe som monnet for klimaet. Et krav til klimaregnskap alene kan fort bli en papirøvelse uten reel effekt.

Når det er sagt, miljø- og klimadokumentasjon er en forutsetning i dagens grønne næringsliv, og dette ønsker bransjen å svare opp. Skog- og trenæringa har naturgitte forutsetninger for å være sirkulære. Vi som representerer næringa vil gjøre alt vi kan for å dokumentere våre klima- og miljøavtrykk.

WoodWorks!, som er en skog- og trenæringsklynge med utgangspunkt i Midt-Norge, har gjennom våren hatt flere arrangementer om klima- og miljødokumentasjon, og interessen blant medlemsbedriftene har vært stor. Bransjen vil ha mer skolering på hvordan bedriften kan jobbe mer systematisk med klima- og miljø, og de har skjønt at dette vil lønne seg.

Det offentlige kan gjennom sine innkjøp stille tydelige klimakrav, slik at det blir et konkurransefortrinn å levere klimavennlige produkter. Dette vil gi markedet det oppsvinget som trengs for å få på plass lønnsomme grønne løsninger. Offentlig virksomhet handler inn for omtrent 600 milliarder hvert år. Gjennom denne svimlende summen har det offentlige en unik mulighet til å gi det grønne næringslivet et oppsving.

De fleste kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter har en klar strategi rundt både klimavennlige og innovative innkjøp, men når det kommer til stykket skjer det for lite i praksis. Vi tror det er mulig å få til et grønt paradigmeskifte i norsk næringsliv, men vi er helt avhengig av et samarbeid med det offentlige for å få det til. Det må mer til enn fagre ord og gode ønsker.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe