Russerne ruster opp og Kina har snart verdens største økonomi. Internasjonal terrorisme er fortsatt den største trusselen mot Norge.
I dag er det terrordebatt i Stortinget. Statsminister Jens Stoltenberg vil møte sterk kritikk, men ikke mistillit. Til tross for Anders Behring Breiviks ugjerninger 22. juli 2011 står ikke trusselen fra soloterrorister særlig høyt på hysj-tjenestenes dagsorden. Men høyreekstreme og islamfiendtlige miljøer representerer en trussel, mener både Etterretningstjenesten og Politiets Sikkerhetstjeneste.
Sammen leverte de en felles analyse for et par uker siden. I går presenterte E-tjenesten sin egen vurdering av det internasjonale bildet. Konklusjonen er at militant islamisme er den største trusselen mot Norge og norske interesser. Forsvarets oppgave er å beskytte landet mot ytre fiender. PST skal beskytte nordmenn i Norge. Samarbeid mellom de to etatene er positivt, men ikke uproblematisk. Gjennom det meste av etterkrigstiden var det kald krig også mellom E-tjenesten og hysj-politiet.
Trusselvurderingen E-tjenesten la frem i går er den beste og mest troverdige som så langt er blitt levert. Det er den tredje årsrapporten som blir gjort offentlig. E-tjenestens virksomhet er per definisjon strengt hemmelig. Etterretningssjef Kjell Grandhagen kunne i går forsikre om at det er praktisk erfaring, og ikke bare teoretisk analyse, som ligger til grunn for konklusjonen om terror som den største faren. Den hemmelige rapporten statsministeren og regjeringen har mottatt konkluderer likedan, sier han.
Åpenhet har vært E-tjenestens store svakhet i snart 70 år. Også hemmelige tjenester må kommunisere med folket de skal tjene. Konklusjonen om at internasjonal og grenseoverskridende terror er den største faren, er svært alvorlig, men noe helt annet enn det den kalde krigen representerte. Det mest alvorlige er kanskje det som ikke blir sagt; at de hemmelige tjenestene i for liten grad har maktet å snu seg rundt og avdekke de nye farene.
Analysen av faren militant islamisme representerer mot Norge, synes oppdatert på fakta og farenivå. Idealister som reiser til konfliktområdene, skaffer seg kunnskap og engasjement, fremstår som den mest nærliggende trusselen. Beskrivelsen av al-Qaidas nye struktur, med en svekket sentralledelse og sterkere regionale grupper uten dressur, representerer en skremmende usikkerhet. Regionale terrorfilialer med sterk påvirkningskraft skaper et uoversiktlig og kaotisk bilde. Nordmenn som reiser til konfliktområdene skaffer seg trening og motivasjon, og de forsterker trusselbildet her i landet.
Norsk deltagelse i internasjonale militæroperasjoner, later til å bekymre E-tjenesten mindre enn næringslivets ulike satsningsområder i utlandet og oljefondets store investeringer. Forklaringen henger nok sammen med at tjenestens fokus er rettet mot utenlandske trusler mot Norge. Afghanistan og Pakistan, Nord-Afrika og Midtøsten er alvorlige konfliktområder, men representerer ikke åpenbare trusler mot Norge. Faren er der, men konfliktene blir angitt som regionale. Unntaket er terrorbasene de kan huse, med Syria som det nye og mest skremmende landet.
Stormaktene Kina og Russland agerer kraftig med penger og våpen, men blir tatt ned i det norske trusselbildet. Krisevurderingen av USA er fraværende, i likhet med EUs problemer. Likevel er det et sterkt bilde som blir tegnet, temmelig troverdig i lys av nyhetsbildet. Dagsorden er: Terrorismen fra 11. september 2001 til 22. juli 2011. Det er ti år med terrorfrykt, og det er ti år med etterretning i krise. Derfor blir mye samkjørt, også med ministeren.
Terrorjegerne har bommet dramatisk. Mye skal bygges opp igjen.