Oppdal Everk vil bli ribbet for store verdier dersom Oppdal kommune vinner frem i søksmålet mot selskapet.
I så fall kan Oppdal Everk være ferdig som selvstendig selskap. Vitneforklaringene i rettssaken, hvor Oppdal kommune har saksøkt sitt eget e-verk, viser at verdiene som kommunen vil ha hånd om kan være avgjørende for kraftverkets eksistens.
Striden i Sør-Trøndelag tingrett handler om hvem som eier retten til billig kraft fra Driva kraftverk, Oppdal kommune eller Oppdal Everk. Begge parter mener å kunne dokumentere at de er den rettmessige eier. Kraftverket har forvaltet kraftrettigheten siden 1973, men nå vil kommunen ha hånd om den selv. Det skal gi mer penger i en slunken kommunekasse, uten e-verket som fordyrende mellomledd.
E-verket har vært en viktig inntektskilde for kommunen. Det siste tiåret har kraftselskapet utbetalt 131 millioner kroner i utbytte til eierne sine. Det forklarte sjef for Oppdal Everk, Ståle Rian, i retten i går. Rettigheten til den såkalte Drivakraften har vært en viktig forutsetning for den romslige utbyttepolitikken. Ifølge Rian vil selskapet få store utfordringer likviditetsmessig hvis denne ressursen faller bort.
E-verket har tjent penger på både kraftsalg og nettjenester. Drivakraften har utgjort en viktig sikkerhet og gitt økonomisk handlingsrom til å utvikle selskapet og nye forretningsområder. Men den opphetede og langvarige krangelen om eierskapet til Drivakraften har svekket e-verket på flere måter. Det er skapt usikkerhet om fremtidig økonomi, og styringen av selskapet har vært ustabil og kortsiktig på grunn av hyppige utskiftninger i styret.
Hensynet til selskapet har likevel knapt vært oppe som seriøst tema i de politiske diskusjonene. Det samme gjelder spørsmålet om hvordan selskapet skal kunne leve videre dersom kommunen vinner frem og e-verket blir stående igjen som et mer eller mindre rent nettselskap. Det vil ha forpliktelser om å vedlikeholde det lokale strømnettet, noe som innebærer investeringer på åtte-ti millioner kroner årlig. Ifølge Rians forklaring i retten, er han usikker på hvordan dette kan la seg gjøre dersom selskapets likviditet blir svekket.
Man trenger ikke være synsk for å anta at politikerne, i alle fall noen av dem, har en plan for hva som skal skje dersom dette blir situasjonen. Et lokalt e-verk uten kraft forvalter ikke lenger fellesskapets «arvesølv», og vil ikke lenger kunne betale ut fete utbytter. Da kan det like gjerne selges eller fusjoneres inn i et stort selskap.
Dersom kommunen taper, kan utfallet bli mindre dramatisk. Da kan overskudd hentes gjennom utbytte, som nå. Men kommunen vil uansett få en stor jobb med å bidra til at ens eget kraftverk skal kunne ta igjen det tapte.
Partenes advokater, John Egil Bergem og Ulf Larsen holder sine sluttprosedyrer i tingretten i dag.