Kjenner du varmen?

Som mange andre har jeg lenge vært interessert i Joralf Gjerstad, «Snåsamannen» og hans virksomhet som helbreder og rådgiver. Gjennom generasjoner har han hjulpet tusener av mennesker som har oppsøkt ham hjemme på Snåsa eller hatt kontakt med ham via brev og telefoner. Etter min mening leverer han ekte varer. Det han utretter handler ikke om kvakksalveri slik mange synes å tro. Han har etter min mening vitenskapen på sin side, selv om forklaringene på enkelte fenomener spriker.

Gjerstads mantra er: «Kjenner du varmen». Dette gjentar han gang på gang i løpet av behandlingen, samtidig som han berører kroppen på forskjellige steder eller fører hånda foran ansiktet til pasienten uten å berøre. Samtidig sitter pasienten trygt i sofaen i Gjerstads armkrok. At behandlingen faktisk virker kan alle bevitne som selv har opplevd Gjerstad eller sett Margreth Olin Mykløens film om «Mannen fra Snåsa». Men hvordan skaper han den varmen som pasientene forteller om? Hvordan får han det til? Selv mener han tydeligvis at han har fått tildelt den spesielle evnen som ofte omtales som «varme hender». Gjerstad sier imidlertid at hånda også kan oppleves som kald, men at den likevel er i stand til å fremkalle helbredende varme i pasientens kropp.

I virkeligheten bygger kunsten å fremkalle varmeopplevelser i kroppen på gamle og pålitelige metoder, uten at de refererer til spesielle evner hos behandleren. Den tyske legen J.H. Schultz, som selv hadde erfaringer fra hypnosen, beskriver allerede i 1930 i boka «Autogene training» hvordan vi utelukkende ved hjelp av tanker og forestillinger kan påvirke kroppen, blant annet utløse følelsen av varme i forskjellige kroppsdeler. Boka har et eget kapittel: «Varmeopplevelse (avspenning av blodkarene)». At blodkarene kan påvirkes gjennom tanker og konsentrasjon, kan først synes merkelig. Men alle sinnsbevegelser, hevder Schultz, er forbundet med bevegelser i blodkarene slik som når vi rødmer eller blir bleke. Når det gjelder fremkalling av varme, består behandlingen i at pasienten lærer en teknikk som går ut på at hun flere ganger etter hverandre gjentar ordet «varme». Dersom man i behandlingen gjentar at «armen er varm», vil temperaturen i armen øke. Tanker påvirker altså kroppen, eller med ordene til Schultz: «Sjelen virker på legemet». Ved hjelp av samme fremgangsmåte kan man fremkalle både muskelavspenning og reguleringer av hjerte og åndedrett. Alle øvelsene kan pasientene lære å praktisere på egen hånd. Boka ble i 1956 oversatt til norsk med tittelen «Autogen trening». I forordet blir den varmt anbefalt av overlege Gordon Johnsen ved Modum bad: «Jeg anser professor Schultz´ metode for selvtrening som en av de beste og mest grunnleggende metoder for sjelelig behandling.» Siden den gang har det kommet til mange forskjellige avslappingsmetoder, ofte går de under betegnelsen «Mental trening».

Tidlig på 1970-tallet viste den amerikanske legen Herbert Benson og medarbeidere for første gang ved hjelp av vitenskapelige metoder at mentale øvelser som meditasjon og avslappingsteknikker er i stand til å utløse dyptgående fysiologiske og biokjemiske prosesser i kroppen, altså utelukkende basert på forsøkspersonenes egne tanker, ord og forestillinger. Blodtrykket gikk ned, åndedrettet ble dypere og hjertet slo roligere. Psykologisk opplevde forsøkspersonene en dyp form for velvære og indre ro. Benson kalte oppdagelsen «Avslappingsresponsen». Han har fortsatt denne forskningen og beskriver resultatene i boka «Relaxation Revolution» (2011). I denne hevder han at mentale øvelser som avslapping, meditasjon, yoga etc., representerer et tredje fremskritt i medisinen ved siden av medikamenter og kirurgi. I mange tilfelle vil slike øvelser praktisert regelmessig kunne supplere eller erstatte tradisjonelle behandlingsmetoder av så vel fysiske som psykiske lidelser. Samtidig som de i seg selv vil være et viktig bidrag til folks helse og velvære.

Ut fra den nye kunnskapen om hvordan kropp og sinn virker sammen, må vi vel konkludere med at det nok ikke er hendene til Gjerstad som får pasienten til å kjenne varmen når han varsomt berører pasientens solide støvel. Det er nok pasientens egne tanker og forventninger om å få kjenne varmen som gjør at blodårene i foten utvider seg slik at blodtilførselen øker og således forårsaker opplevelsen av varme. Intet av dette reduserer Joralf Gjerstads evner og innsats som behandler og rådgiver. Han besitter en dyp menneskekunnskap og har en skarp klinisk evne til å vurdere pasientenes kroppslige og mentale tilstand. Han kan mer enn å fremkalle varme.

Gjerstad besitter utvilsomt spesielle evner som han har utviklet og perfeksjonert gjennom et langt liv, et liv som også er preget av mye motgang, slik han selv forteller.