Når et departement ber om en forskningsrapport, er det hårreisende at de lar være å offentliggjøre rapporten fordi de ikke liker innholdet.
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er så uenig i innholdet i en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at han ikke ville legge den ut på departementets hjemmesider. Rapporten handler om faren for at norske velgere kan bli utsatt for uønsket påvirkning fra andre land.
Først etter hard kritikk snudde statsråden mandag kveld, slik at rapporten likevel blir lagt ut på regjeringens hjemmeside.
Gjelsvik er svært kritisk til formuleringer i rapporten som han mener mistenkeliggjør EU- og EØS-motstanderne i Norge. Han er selv EU- og EØS-motstander og viser en hårsårhet som ikke er en statsråd verdig. Enda verre er det at han ikke forstår sentrale prinsipp om forskning og åpen debatt. Gjelsvik mener rapporten kan bidra til konspirasjonsteorier. Men var det ikke Gjelsvik selv som gjorde det da han holdt tilbake rapporten?
Det var den forrige regjeringen som bestilte rapporten, der FFI kartlegger hvordan det de kaller «fremmedstatlige aktører» kan påvirke velgerne ved å skape strid om politiske temaer.
Forskningsrapporten tar for seg flere mulige scenarioer. Et av dem sier at aktører i andre land kan bruke klimasaken til å skape uro. Rapporten sier også at noen kan utnytte Nato-medlemskapet og EØS-avtalen til å skape splid.
Selvfølgelig er det ingenting mistenkelig ved å være motstander av for eksempel EØS-avtalen. Poenget i forskningsrapporten er at noen kan misbruke saker som det er stor uenighet om. Heldigvis har FFI offentliggjort rapporten, slik at alle kan sette seg inn i saken.
Gjelsvik sier til Nationen at departementet ikke kan stå inne for deler av rapporten. Men det er ikke departementet som skal stå inne for rapporten, det er FFI. De skal drive fri forskning, selvfølgelig uten å ta hensyn til hva skiftende regjeringer måtte mene.
Siden det er krig i Europa, er Russland sannsynligvis interessert i å skape splittelse i vestlige land. Forskning som viser hvilke saker som kan utnyttes til å skape slik uro, er verdifull og kan ikke feies under teppet.