På ett vesentlig punkt er de fire sakkyndige helt på linje: Høy risiko for gjentatte voldelige handlinger.
I går ble terrortiltalte Anders Behring Breivik erklært tilregnelig, med den følge at han kan dømmes til fengsel eller forvaring. I november konkluderte de to første rettspsykiaterne med at han var utilregnelig, noe som bare åpner for tvungent psykisk helsevern. Men på ett punkt er de sakkyndige helt enige: Faren for nye voldshandlinger er meget stor.
Når sakkyndige fastslår «høy risiko for gjentakelse» er det en sterk melding. Selv om de to sakkyndigrapportene konkluderer ulikt på de fleste punktene som angår Breiviks psykiske tilstand, har nå retten fått et godt grunnlag for livsvarig fengsling av terroristen. Konklusjonene som ble kjent i går er omtrent som skapt for en forvaringsdom, som sannsynligvis vil kunne bety at Breivik aldri blir en fri mann igjen. For retten er det av betydning at også de første sakkyndige konkluderte med stor fare for gjentakelse.
Men de høyst ulike diagnosene psykiaterne har gitt, vekker selvsagt stor oppmerksomhet og debatt. Konklusjonene i gårsdagens rapport er ikke direkte overraskende, men dramatiske for rettspsykiatrien. Det var de første sakkyndige som overrasket. Derfor blir reaksjonen nå annerledes, også fordi den nye diagnosen som minner om friskmelding, trolig stemmer bedre med den allmenne rettsoppfatningen. Alle har skjønt galskapen som er utført. Men det er forskjell på handling og person. Breivik gjennomførte sine handlinger som en iskald terrorist og drapsmann. Det var og er galskap, men altså utført av en mann som ifølge den siste diagnosen visste hva han gjorde.
Retten lever ikke i et vakuum, og må naturlig forholde seg til samfunnsdebatten. Det betyr ikke at vi står overfor en folkedomstol i den nedsettende betydning det kan ha. Tvert imot har tingretten nå vist at den kan ta regien og styre prosessen også før retten er satt. Stikk i strid med interessene til partene i saken, ble nye sakkyndige oppnevnt av retten, med det resultat at saken nå blir bedre opplyst enn tidligere forutsatt. Intet er bedre i en så dramatisk sak.
Ansvaret for å vurdere terroristens psykiske tilstand er nå plassert der det hører hjemme – i retten. Konsekvensen av at det nå foreligger to helt forskjellige diagnoser, blir trolig at retten må bruke mye tid på å få avklart hvorfor psykiaterne vurderer Breivik så ulikt. Forskjellen på de to diagnosene er som forskjellen på behandling og straff. Den nye rapporten innebærer at Breivik kan stilles strafferettslig ansvarlig for terrorbomben og massedrapene på Utøya. Det er et ansvar han kunne ha kommet seg unna med den første diagnosen.
Det er overraskende at psykiatrien vurderer så ulikt. Men alle vet at faget ikke representerer noen eksakt vitenskap. Den første rapporten har mange lest, noe som har dannet grunnlaget for en meget saklig debatt. Fra gårsdagens rapport kjenner vi bare konklusjonene og psykiaternes kommentarer etterpå. Inntrykket de to sakkyndige har gitt er interessant, fordi de har valgt å vektlegge motforestillinger i en mer uavhengig prosess frem til felles konklusjoner.
Galskapen er satt i system. Saken er på rett spor.