Kina har fått en ny, mektig leder. Han må ta tak i gamle problemer før de vokser seg for store.
Xi Jinping peker på korrupsjon og avstand til folket som to av de store problemene Kinas kommunistparti må løse. I sin første tale som generalsekretær la han vekt på at Kina må fortsette med reformer og bli et mer åpent land.
Verdens nest største økonomi står overfor problemer som kan bli svært alvorlige dersom det kinesiske lederskapet trår feil. Den sterke økonomiske veksten har bidratt til å utvikle en voksende middelklasse. De aller fleste kinesere er nå omfattet av helseforsikring, om enn med beskjedne ytelser. Også på ande områder er det utviklet bedre velferdsordninger. 500 millioner mennesker er løftet ut av fattigdom.
Det finnes ingen offisielle tall som viser hvor store forskjeller det er på fattige og rike. Trolig er Kina det landet i verden hvor forskjellene er størst. Korrupsjon og kleptokrati sørger for at de som har maktposisjoner også har velfylte lommer. Medlemskap i kommunistpartiet er fremdeles den sikreste veien til rikdom.
I tillegg til det umoralske i å stjele fra fellesskapet, er dette en ineffektiv måte å styre på. Økonomisk vekst er makthavernes viktigste kort for å holde Kina stabilt og hindre politisk og sosial uro. Nå er en sterk vekstperiode i ferd med å dabbe av. Den gamle politikken, hvor statlige investeringer og eksport er bærebjelkene, er utgått på dato.
Den statlige investeringspolitikken har skapt imponerende veksttall. Samtidig er denne politikken i praksis en skatt på den enkelte borger som bidrar til å holde det private forbruket nede, og som er ineffektiv. Den er dessuten basert på et statskontrollert finanssystem. Antatt vekst i 2012 er «bare» 7,5 prosent, det er den laveste årsveksten siden 1990. Behovet for økonomiske reformer er påtrengende. Subsidier og privilegier må avløses av konkurranse og effektivisering før Kina taper enda mer terreng.
Den sterke veksten har skjedd på bekostning av miljøet. Forurensning, ødeleggelse av naturområder og sterk vekst i klimagassutslipp skaper problemer som må håndteres. Lokale miljøødeleggelser er i dag en viktig årsak til folkelige protester og demonstrasjoner.
Større åpenhet og mindre sensur er nødvendig, også for makthaverne. Uten en viss grad av ytringsfrihet blir det umulig å vite hva som rører seg blant folk. Det er dessverre lite som tyder på at noen oppmykning av sensuren er i vente. Ikke et eneste signal som er sendt fra den ukelange partikongressen tilsier at kineserne vil oppleve mer åpenhet.