Beboerne på Lian har til slutt fått rett, kommunens behandling av dem holder ikke mål.
Sivilombudsmannen feller en hard dom over den kommunale reguleringsplanen som omfatter Lian-området. Blant annet slås det fast at naboer ikke kan forskjellsbehandles kun på grunnlag av generelle kriterier. Kritikken rammer så sentrale deler av reguleringsplanen at hele planen bør behandles på nytt.
Lian-saken er på ingen måte enkel, fordi den skal forene to vidt forskjellige hensyn. På den ene siden handler det om å ivareta fellesskapet og fremtidige generasjoner ved å verne om Bymarka. På den andre siden interessene til dem som bor i marka, og som har bodd der i årevis med kommunens velsignelse.
Hele elendigheten bygger på en reguleringsplan fra 1985, som kom til etter en langvarig strid. Kommunen ønsket å rydde opp i alle flokene som var skapt gjennom ulovlig bygging. Det ble ingen opprydding, snarere bidrag til nye stridigheter. Heller ikke et nytt reguleringsvedtak, fra 2008, viser seg å holde mål, i og med Sivilombudsmannens konklusjon.
Lian-området omfatter omkring 200 husstander. Mange av dem behandles i dag som annenrangs trondhjemmere gjennom de strenge restriksjonene som er lagt på boligene deres. Dersom de skulle rammes av en tragedie, brann eller sykdom, for eksempel, risikerer de ekstra økonomiske tap på grunn av de spesielle restriksjonene.
Det er slett ikke bare huseiere som har gjort noe ulovlig som blir rammet av dette regimet. Å opptre lovlydig i ett og alt har ikke vært noen garanti mot kommunale inngrep med store økonomiske konsekvenser.
Vi har ingen sympati med dem som har bygget ulovlig og tatt seg til rette i marka. De har selv utsatt seg for stor risiko. Kommunen har likevel gitt mange av dem amnesti. Lang tids kommunale forsømmelser har gjort det nesten umulig å slå ned på ulovligheter som ligger tiår tilbake i tid. Men forfedres synder, som i varierende grad kan dokumenteres, kan ikke brukes som argument for å forskjellsbehandle naboer etter det rene bingo-prinsippet. Det er dessverre det som skjer i praksis på Lian.
Hensynet til allmennheten og tilgangen til Bymarka blir ikke ivaretatt av at kommunen vilkårlig deler ut straff og privilegier til beboerne på Lian.