Partiet som holder troen høyt, er kommet i sterk tvil. Skal de gå til høyre eller venstre, eller skal de stå på stedet hvil?
Etter å ha tenkt seg om i snart et år, og samtidig vært en lojal og ganske medgjørlig støttespiller for den blå regjeringen, skal Kristelig Folkeparti lørdag bestemme seg for veien videre. Det vil si - hvilke regjeringsalternativ de foretrekker ved valget neste år.
Løpet som er lagt innebærer at landsstyremøtet allerede nå skal avklare KrFs ståsted for neste periode. Partitoppene vil gjerne ha oss til å tro at det er et åpent spørsmål om KrF velger rødt eller fortsatt blått. Det er det ikke. Et parti som stiller opp som parlamentarisk grunnlag, og som onsdag ettermiddag gikk i forhandlinger om statsbudsjettet med regjeringspartiene, kan umulig samtidig si de foretrekker Ap-leder Jonas Gahr Støre som statsminister.
- Dagens vedtak er et dolkestøt
KrF-toppene kan naturligvis si at det ikke lenger holder ut som regjeringens ene støttehjul, og dermed sette samarbeidsavtalen fra 2013 på oppsigelse. Men også det blir rart når de i motsetning til opposisjonen forøvrig, sitter inne i den blå varmen for nettopp å ivareta det borgerlige samarbeidet. Det eneste KrF-leder Knut Arild Hareide kan si i dagens situasjon, er hva som er partiets førstevalg. Og det er som kjent en sentrum/Høyre-regjering. Så kan han sikkert servere noen luftige formuleringer om hvilke fremtidige samarbeidsformer de kan se for seg i opposisjon.
Tidspunktet for Hareides avklaring er ikke gunstig for KrF. For usikkerheten om hvem de foretrekker som statsminister i neste periode, kan være en fordel i budsjettstriden. Peker Hareide på Erna Solberg allerede nå, har han ikke riktig så mye å spille på. Det blir verre å bidra til en krisestemning, når statsministeren som eventuelt skal kastes er den man foretrekker.
KrF vil kutte bånd til Frp
Samtidig var KrF-toppene avhengig av å få satt en stopper for diskusjonen om Ap- eller Høyre-samarbeid. Gjennomsnittet av meningsmålingene siste måned viser at partiet er farlig nær sperregrensen på fire prosent. Fortsatt strid om regjeringsalternativ kan svekke partiet ytterligere, fordi det tar mye oppmerksomhet bort fra de politiske sakene.
For mange i KrF er ikke Arbeiderpartiet det store problemet. Problemet er Fremskrittspartiet. I svært mange saker står KrF nærmere Ap enn Frp, med et stort unntak for kontantstøtten. Mange av forslagene til skatte- og avgiftsøkninger KrF fremmet tidligere i uken, er søt musikk for Ap og uspiselige for Frp.
Interessen for KrFs plassering i det politiske landskapet, bygger i all hovedsak på at partiet er i en vippeposisjon. Det er en posisjonen både KrF og Venstre har i dag. De to sentrumspartiene samarbeider tett, noe som har gitt begge betydelig innflytelse.
Den lange runden frem mot helgens avklaring var nødvendig på grunn av betydelig uro i mange KrF-lag. Partiet måtte ha et svar på regjeringsspørsmålet og måtte fjerne tvilen. Nå må de bygge opp igjen troen på at de har valgt rett side.