A-pressen, Telenor og LO spiller så høyt at bare løse rykter var nok til panikk og telefon til statsministeren. Trond Giske er blitt ganske god på nachspiel.
I Stortingets korridorer var det i går nærmest opplest og vedtatt at næringsminister Trond Giskes (Ap) har gått på en skikkelig blemme og svekket sin posisjon etter protestene mot A-pressens utflagging av TV2. Oppøst over den kritiske stemningen, arrangerte en samlet opposisjon pressekonferanse i Vandrehallen, med sterke krav om at Giske snarest mulig gir Stortinget en redegjørelse. Begrunnelsen var at det har oppstått usikkerhet om det statlige eierskapet i Telenor.
Trolig er det første gang i historien at fire partier ber en statsråd redegjøre i Stortinget på bakgrunn av høyst ubekreftede rykter fra et nachspiel på en brun pub. Ryktene vil ha det til at Giske skal ha truet med å sparke styreformann i Telenor, dersom konsernet via A-pressen solgte TV2 ut av landet. Giske blånekter for å ha sagt noe slikt over ølglassene, og får full støtte fra NHO-sjef John G. Bernander, som satt ved siden av ham på puben.
Men det demper ikke den borgerlige misnøyen i Stortinget. Opposisjonen har som kjent ikke så mye å gjøre for tiden, og det kan kanskje ha en viss underholdningsverdi å se Giske gå noen strafferunder. For ministeren må det være helt uproblematisk, og godt egnet til å holde liv i spetakkelet en stund til. I striden med Telenor, LO og A-pressen har Giske ingen ting å tape. Det er de andre som spiller høyt. Giske har gitt uttrykk for sin overbevisning. Det er ikke uvanlig at politikere gjør det. Det er reaksjonen som er uvanlig, og som viser hvor følsom saken er.
Noen mener Giske nå har avslørt dårlig politisk håndverk. Men når en næringsminister med tom verktøykasse lykkes med å skape så mye støy at statsministeren må berolige både LO-sjefen og styreformannen i Telenor, kan det vel ikke kalles dårlig håndverk. Giske har fått markert sin sterke motstand mot utflagging av TV2. Han har satt LO-ledelsen i forlegenhet, fordi LO er enig med ham. Og plassert Telenor der de hører hjemme; som pådriver for hele prosessen.
Dessuten har næringsministeren bidratt til å gi A-pressen mye uønsket oppmerksomhet. For sakens kjerne er at A-pressen solgte seg ut av TV2 for å skaffe penger til å kjøpe Edda Media, et kjøp som er i strid med norsk lov. LO ønsket overhodet intet salg, men ble presset av Telenor, som på toppen av det hele nå har bekreftet at de også vil selge seg ut av A-pressen. Telenor eier nesten halvpartene av aksjene i A-pressen, som kan havne på utenlandske hender. I så fall fører det til at LO blir sittende igjen med enda en utflagging de ikke ønsker.
Støyen Giske har skapt blir oppfattet som ubehagelig i LO og A-pressen. A-pressen har tatt stor risiko ved å kjøpe Edda-avisene, fordi det betinger en lovendring som tar langt mer tid enn konsernet har til disposisjon. Oppmerksomheten mot A-pressen gjør det trolig vanskeligere å lirke Edda-kjøpt på plass via triksing og miksing på bakrommene.
Det gjør ikke saken enklere for A-pressen at Giske sier det LO egentlig mener, også LO-leder Roar Flåthen. Flere statsråder er av samme oppfatning, også kulturministeren, pluss svært mange rødgrønne stortingsrepresentanter. A-pressen har utfordret sine venner. Det kan koste dyrt.
I mellomtiden kan vi se frem til den første redegjørelse i Stortinget for hva som eventuelt kan ha blitt sagt mellom øl og dram på en gammel pub.
