Det var ikke en brennende mann utenfor, men et brennende hjerte innenfor, som gjorde inntrykk. Og det var sterkt.
En solstråle fant veien inn i den svarteste rettssaken i fredstid. Ina Rangønes Libak (22), opprinnelig fra Averøy på Nordmøre, ble skutt trolig fem ganger. Hun var livstruende skadet, men overlevde som ved et under. Smilende og livsglad sto hun oppreist i vitneboksen og viste frem sine mange arr. – Jeg har sminket litt over, sa hun med et forsiktig smil, og pekte på sitt venstre kinn. Arret oppover hele underarmen til albuen var et usminket bevis.
Ina ble skutt i armene, gjennom kjeven og i brystet. Hun har hatt det vanskelig, lå nesten en måned på sykehus og har vært gjennom fem operasjoner. Likevel fortalte hun med en humor og varme som smittet over på alle tilstedeværende i sal 250. Hun fortalte med en glød og en snert i replikken som fikk alle til å le. Dommerne, aktoratet, forsvarerne, pressen og publikum måtte smile da hun fortalte om traumeteamet på Bærum sykehus. For Ina syntes det var så fint at teamet ble ledet av en dame, siden det var bra for likestillingen. Senere havnet hun på Ullevål. – Der var vi så mange at vi fleipet med å kalle oss Ullevål AUF, fortalte hun.
Den brennende sjelen og det sterke engasjementet fikk aktor Svein Holden til å påpeke: – Du fremstår som en som kanskje er mer enn gjennomsnittlig positivt innstilt til livet, til tross for det du har vært gjennom. Det utløste ny latter. I terrorsakens nesten endeløse rekke av tragedier, traumer og tårer, kommer Ina Rangønes Libak inn og fyller rettssalen med en befriende glød og et stort hjerte. Hatet og ondskapen retten har til behandling, ble for en stakket stund byttet ut med kjærlighet, vennskap og omsorg, formidlet med varme og humor.
Endelig ble det rom for et smil og litt latter. Inas vitnesbyrd står som det sterkest vi har hørt i terrorsaken. Jeg har sjekket med garvede krimreportere. De sier de ikke kan minnes noe tilsvarende noen gang. Jenta var i livsfare da hun kom til traumebehandling, og sier hun tenkte på likestilling. Hun har munnen full av blod etter å ha blitt skutt gjennom kjeven, og sier hun var i tvil om hun under flukten kunne spytte, siden det kunne bety at hun måtte spytte blod på dem som hjalp henne.
I båten til fastlandet forsøker en jente å holde henne ved bevissthet. – Jeg ba henne ikke se på meg fordi det kunne gi henne traumer senere, fortalte Ina i retten. Hun hadde store skader i ansiktet og blod over alt. Jenta svarte: – Nei Ina, du er veldig, veldig vakker.
Ina var en av mange som gjemte seg bak et piano i et hjørne i skolestua på Utøya. De hadde hørt skuddene utenfor, og plutselig var massemorderen i rommet. Hun husker alle skuddene som traff henne. Først i armene: – Da tenkte jeg at det kunne gå fint. Så ble hun skutt i kjeven: – Det var litt verre, tenkte jeg. Til slutt ble hun skutt i brystet: – Det dør man av, tenkte jeg.
Sju ungdommer ble massakrert bak pianoet. Rettens aktører har sett bildene. Retten har sett blodsporene. Ina klarte å flykte tross alle skadene. Breivik har forklart at han måtte skifte magasin ved pianoet. Det kan være forklaringen på at hun kom seg unna. Under flukten fikk hun hjelp, og de gjemte seg like ved Pumpehuset. Breivik passerte dem bare et par meter unna. De hørte skuddene. 14 ungdommer ble skutt til døde ved Pumpehuset. De som senere hjalp Ina ned i båten, bort fra øya og til behandling, snublet og falt i likene.
Terrorsaken er grusom. Men har også vist mange lys i mørket. Nå er den tilført en solstråle.